To glass alkohol om dagen kan gi langt større helserisiko enn mange tror

To alkoholenheter daglig kan gi en livstidsrisiko på rundt fire prosent for å dø av alkoholrelaterte årsaker, ifølge en omfattende amerikansk og kanadisk forskningsanalyse. Forskerne finner heller ingen samlet helsegevinst ved moderat alkoholforbruk. Resultatene er særlig interessante i Norge, der rundt ni av ti voksne drikker alkohol.

Helse: Ett glass vin til middagen og en øl på kvelden kan virke som et beskjedent alkoholforbruk. Men dersom dette blir en daglig vane, kan helserisikoen være betydelig større enn mange er klar over.

En ny forskningsanalyse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Studies on Alcohol and Drugs utfordrer forestillingen om at moderate mengder alkohol er relativt ufarlige.

Forskerne anslår at personer som i gjennomsnitt drikker 14 alkoholenheter i uken, har omtrent én av 25 i beregnet livstidsrisiko for å dø av alkoholrelaterte årsaker.

Det tilsvarer fire prosent.

Gjennomgikk over 7.200 forskningspublikasjoner

Bak studien står forskere fra blant annet University of Toronto og University of Victoria i Canada, i samarbeid med amerikanske forskningsmiljøer.

Forskergruppen gjennomgikk mer enn 7.200 vitenskapelige publikasjoner om sammenhengen mellom alkohol, sykdom og skader.

Deretter kombinerte forskerne resultatene med store amerikanske helsedatasett og statistiske modeller for å beregne hvordan ulike nivåer av alkoholforbruk påvirker risikoen gjennom livet.

Analysen omfattet blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, leversykdommer og alkoholrelaterte skader.

Resultatet viser at risikoen øker med forbruket, og blir særlig tydelig når alkoholinntaket overstiger omtrent én enhet daglig.

Ingen dokumentert samlet helsegevinst

Tidligere studier har antydet at små mengder alkohol, særlig rødvin, kan beskytte mot enkelte hjerte- og karsykdommer.

Den nye analysen finner imidlertid ingen statistisk sikker samlet helsegevinst ved alkoholforbruk, uansett mengde.

Forskerne understreker at selv om alkohol i enkelte undersøkelser er forbundet med lavere risiko for bestemte hjertesykdommer, blir en eventuell fordel oppveid av økt risiko for blant annet kreft og andre sykdommer.

– Selv lave nivåer av alkoholforbruk innebærer helserisiko, sier studiens hovedforfatter Kevin Shield ved University of Toronto, ifølge ScienceDaily.

Hva betyr to alkoholenheter i Norge?

En norsk alkoholenhet tilsvarer omtrent 12 gram ren alkohol.

Det betyr eksempelvis:

• En liten flaske øl på 0,33 liter med 4,5 prosent alkohol.
• Et glass vin på 12,5 centiliter med 12 prosent alkohol.
• Fire centiliter brennevin med 40 prosent alkohol.

En halvliter øl tilsvarer omtrent halvannen alkoholenhet. Det samme gjelder et stort glass vin på 17,5 centiliter.

To norske alkoholenheter daglig tilsvarer dermed omtrent 14 enheter i uken, eller rundt 168 gram ren alkohol.

Det er viktig å være oppmerksom på at forskningen benytter amerikanske definisjoner av alkoholmengder. En amerikansk standardenhet inneholder omtrent 14 gram alkohol. Resultatene kan derfor ikke overføres direkte til nøyaktig 14 norske alkoholenheter uten å ta hensyn til denne forskjellen.

Halvparten av norske voksne har drukket seks enheter eller mer

Alkohol er svært utbredt i Norge.

Ifølge Folkehelseinstituttets folkehelserapport fra juni 2026 hadde omtrent ni av ti personer over 16 år drukket alkohol i løpet av det siste året.

Rundt sju av ti hadde drukket alkohol de siste fire ukene.

Omtrent halvparten oppga at de hadde drukket seks alkoholenheter eller mer ved minst én anledning det siste året.

Folkehelseinstituttet understreker at alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for død og tap av friske leveår i befolkningen.

Over 26.000 behandlet for alkoholrelaterte tilstander

Nye norske tall viser også hvor omfattende de samlede skadevirkningene av alkohol er.

I 2025 ble 26.319 personer behandlet for alkoholrelaterte skader og sykdommer i spesialisthelsetjenesten.

Det er en betydelig økning fra 2010, da tilsvarende antall var 19.891.

I tillegg ble over 8.000 personer behandlet for akutt alkoholmisbruk ved kommunale legevakter i 2025.

Dette viser at alkoholbruk ikke bare er et spørsmål om individuelle drikkevaner, men også en betydelig belastning på helsevesenet.

Fire prosent betyr ikke at hver 25. nordmann vil dø av alkohol

Forskerne understreker at beregningene beskriver risiko på befolkningsnivå.

Det betyr ikke at enhver person som drikker to alkoholenheter daglig, har nøyaktig fire prosent risiko for å dø som følge av alkohol.

Risikoen påvirkes blant annet av alder, kjønn, genetikk, øvrig helsetilstand og hvordan alkoholen fordeles gjennom uken.

Resultatene bygger dessuten på amerikanske helsedata og statistiske beregninger. Det er derfor ikke gitt at den samme prosentandelen gjelder direkte for norske forhold.

Norske helsemyndigheter: Ingen trygg nedre grense

De nye funnene er i tråd med norske helsemyndigheters vurderinger.

Helsenorge understreker at det ikke er mulig å fastsette en helsemessig trygg nedre grense for alkoholinntak.

Selv små mengder alkohol daglig kan øke risikoen for blant annet kreft, høyt blodtrykk, hjerneslag og leversykdommer.

Det betyr ikke at et enkelt glass vin nødvendigvis medfører stor helserisiko. For friske voksne innebærer små mengder alkohol vanligvis liten risiko.

Men når alkoholinntaket blir en fast daglig vane, øker den samlede eksponeringen og dermed risikoen for sykdom over tid.

Utfordrer forestillingen om det sunne vinglasset

Forskerne bak den nye analysen mener resultatene kan bidra til mer presise råd om alkoholforbruk.

Studien viser at risikoen gradvis øker med mengden alkohol, og at det ikke finnes dokumentasjon for en samlet helsegevinst ved å drikke.

For nordmenn som har gjort ett eller to glass alkohol til en fast del av hverdagen, kan forskningen derfor gi grunn til å revurdere vanene.

Hovedbudskapet fra forskerne er enkelt: Jo mindre alkohol man drikker, desto lavere blir den alkoholrelaterte helserisikoen.