FHI: Psykiske plager og luftveisproblemer kan ha økt risikoen for senfølger av covid-19
Andelen som oppsøkte lege for senfølger etter covid-19, var høyere blant smittede som før pandemien hadde psykiske- eller respiratoriske helseplager.
Fritid: Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) basert på data fra beredskapsregisteret (BeredtC19). Også kvinner, middelaldrende og de som ble smittet med Wuhan-viruset gikk i større grad enn andre smittede til lege med senfølger.
214.667 personer i alderen 30–70 år ble fulgt i 180 dager etter at de ble registrert smittet med SARS-CoV-2 i perioden juli 2020 til januar 2022.
Men å identifisere gruppene, kan bidra til å forutsi hvem som vil søke hjelp.
– Helsetjenestebruk knyttet til psykologiske, respiratoriske og uspesifikke helseplager i årene før pandemien var forbundet med en forhøyet risiko for legediagnostiserte senfølger etter covid-19-tilstand etter smitte. Vi fant også at individer smittet med den første virusvarianten hadde en høyere risiko for senfølger etter covid-19, sier seniorrådgiver Bjørn-Atle Reme ved FHI.
– Mens risikoen var høyere blant kvinner og middelaldrende, fant vi ingen tydelig forskjell i utbredelsen av senfølger etter covid-19 på kryss av sosial bakgrunn knyttet til utdanningsnivå eller inntekt, fortsetter han.
– Resultatene viste relativt god presisjon for disse modellene, samt at et lite knippe forklaringsvariabler knyttet til alder, kjønn og helsehistorikk ville kunne være tilstrekkelig for å øke treffsikkerheten med opptil 10 ganger det man ville oppnådd ved tilfeldig gjetning, sier Reme.
En enkel sjekkliste med ja/nei-spørsmål ville kunne fungere som et prognostisk verktøy for tidlig henvisning til rehabilitering eller behandling.
Ifølge FHI gis diagnosen «senfølger etter covid-19» vanligvis minst tre måneder etter gjennomgått korona, når symptomer som går ut over funksjon i dagliglivet, har vart i minst to måneder.
Studien fant demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige faktorer som gikk igjen hos dem som oppsøkte lege. Studien kan imidlertid ikke konkludere med at disse gruppene faktisk får senfølger i større grad. Det kan nemlig være at dette er grupper som i utgangspunktet har en tilbøyelighet til å søke hjelp.
Studien benyttet også registerdata fra perioden 2017–2019 og maskinlæringsalgoritmer for å beregne hvem som ville få senfølger etter covid-19.
(©NTB)
