FHI: Markant økning i ADHD- og autismediagnoser siden pandemien
Tall fra Folkehelseinstituttet viser en markant økning i ADHD- og autismediagnoser blant barn og unge fra 2010 til 2022. Økningen fortsatte i 2023 og 2024.
Fritid: En ny rapport fra FHI inneholder analyser for hvordan autisme- og ADHD-diagnoser har utviklet seg over tid i ulike aldersgrupper, etter foreldres inntekt og landbakgrunn, og etter hvilket fylke man bor i.
For begge diagnosegruppene er det økning siden 2010. Ifølge FHI tyder analysene på en vedvarende trend, med fortsatt økning framover i forekomsten av ADHD- og autismediagnoser.
– Dette sammenfaller med covid-19-pandemien, sier psykologspesialist og avdelingsdirektør Heidi Aase ved FHI.
Hun mener en hovedårsak er økt kunnskap om og bevissthet rundt hvordan ADHD og autisme kommer til uttrykk hos jenter.
– For eksempel er ADHD-symptomene deres ofte mindre synlige og er knyttet til oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker mer enn til hyperaktivitet. Økt forståelse for kjønnsforskjeller i hvordan ADHD og autisme kan komme til uttrykk har bidratt til flere diagnoser blant jenter, sier Aase.
Analysen er del av en temautgave av Folkehelserapporten som beskriver utviklingstrekk knyttet til barn og unges psykiske helse.
Bakgrunnen er en betydelig økning i psykiske plager, funksjonsutfordringer og diagnoser hos barn og unge. Det er mye debatt og et stort behov for oppdatert kunnskap. FHI ønsker å løfte noen utvalgte og særlig aktuelle problemstillinger om temaet.
Særlig for jenter er det kraftig økning fra 2020 for aldersgruppene 13–17 år og 18–30 år. Antallet nye diagnoser i 2020 var nær tre ganger så høyt som i 2010 for ADHD og nær fem ganger så høyt for autisme.
FHI sier generelt at det er begrenset forståelse av hva som driver økningen i antall diagnoser fram. Det trengs mer kunnskap om årsakene til økningen og beredskap og sikring av nødvendig hjelp og tilrettelegging for de som trenger det.
(©NTB)