FBI-dokumenter om Martin Luther King frigitt – mot familiens vilje
Trump-administrasjonen i USA har frigitt store mengder dokumenter om FBIs overvåking av borgerrettsforkjemperen Martin Luther King junior, som ble drept i 1968.
Kriminalitet og rettsvesen: Til sammen er det rundt 230.000 sider med dokumenter som er frigitt. De har vært forseglet siden det føderale politiet FBI sammenstilte dem i 1977 og overleverte dem til USAs riksarkiv.
– Det amerikanske folket har ventet i nesten 60 år på å se omfanget av føderale myndigheters etterforskning av drapet på Dr. King. Vi sikrer at alle steiner blir snudd i vår innsats for full åpenhet om denne viktige og tragiske hendelsen i landets historie, sier den nasjonale etterretningsdirektøren, Tulsi Gabbard, i en uttalelse.
Storstilt aktivisme fra svarte amerikanere bidro til at Kongressen vedtok loven om borgerrettigheter av 1964, som innførte lovforbud mot diskriminering og avskaffet den formelle segregeringen som preget Sørstatene. Året etter ble stemmerettsloven av 1965 vedtatt. Den sørget for at svarte og andre minoriteter fikk stemmerett i praksis, selv om de i teorien allerede skulle hatt det i nærmere et århundre.
King fikk Nobels fredspris i 1964. Etter hvert vendte han oppmerksomheten mer i retning av aktivisme mot fattigdom og Vietnamkrigen. Hele tiden hadde han imidlertid vært en kontroversiell figur blant hvite amerikanere, særlig i Sørstatene. I 1968 ble han skutt og drept i Memphis, bare 39 år gammel. Hans fødselsdag 15. januar har vært en helligdag i USA siden 1986.
Kings gjenlevende barn, Martin III og Bernice, sier i en uttalelse at de støtter åpenhet, men er bekymret for at dokumentene kan brukes til «angrep på vår fars ettermæle».
Familien var varslet på forhånd om frigivingen.
Den kjente aktivisten Al Sharpton gikk enda mer direkte ut mot president Donald Trump.
– Trumps avsløring av dokumenter rundt drapet på MLK har ingenting å gjøre med åpenhet eller rettferdighet. Det er et desperat forsøk på å distrahere folk fra at det brenner rundt Trump i forbindelse med Epstein-dokumentene og at tilliten svekkes blant grunnfjellet hans.
Blant dokumentene som nå frigis finner man spor og teorier det føderale politiet FBI mottok etter attentatet, samt detaljer om etterretningsorganisasjonen CIAs interesse for Kings deltakelse i internasjonale antikrigs- og antifattigdomsbevegelser. Det er ikke umiddelbart klart om de nye dokumentene egentlig avslører noe om Kings liv, borgerrettsbevegelsen eller drapet på ham.
Trump-administrasjonen har også åpnet opp en rekke klausulerte dokumenter rundt attentatene mot president John F. Kennedy i 1963 og hans bror Robert F. Kennedy i 1968 – tilsynelatende uten at det kom fram noen store avsløringer.
Martin Luther King Jr. var den fremste lederen for borgerrettighetsbevegelsen som skapte store endringer i det amerikanske samfunnet på 1950- og 60-tallet, og var kjent for sine talegaver. Talen «I Have A Dream» i Washington D.C. i 1963 er blant de mest kjente i amerikansk historie.
Både Kings etterlatte og borgerrettsgruppen han ledet har motsatt seg at dokumentene blir offentlig tilgjengelig.
Bernice King la mandag ut et bilde av faren med et irritert blikk på Instagram, med bildeteksten «Og nå kan dere slippe Epstein-dokumentene».
James Earl Ray ble dømt for drapet og døde i fengsel. Kings barn har uttrykt tvil om hvorvidt Ray var farens drapsmann.
(©NTB)
