Fattigdomsrammede Sahel herjes av voldelige grupper
Titusenvis av mennesker er drept i jihadistisk vold som startet i Mali i 2012 og spredte seg til Burkina Faso og Niger. Volden truer med å spre seg.
Religion og livssyn: Sahel er det tørre savanneområde sør for Saharaørkenen. Det enorme området har store samfunnsutfordringer med utbredt fattigdom, arbeidsledighet og klimaendringer. FN har anslått at 80 prosent av jordbruksarealene i Sahel-beltet allerede er rammet av klimaendringene.
Flyktninghjelpen fastslår at utviklingen er dramatisk for matproduksjonen i Sahel – som er et av verdens fattigste områder. Opptil 50 millioner mennesker i hele Sahel-beltet er nomader og avhengige av sine kvegflokker.
UNHCR skriver i en oversiktsanalyse for 2025 at politisk ustabilitet, konflikt, vold og matvareusikkerhet er de viktigste årsakene til at mennesker drives på flukt i Sahel-regionen. Effektene av klimaendringer forsterker ytterligere spenningene om knappe ressurser.
I august i fjor var nærmere 5 millioner mennesker blitt tvunget på flukt i Burkina Faso, Mali, Niger, Mauritania og kystlandene Benin, Elfenbenskysten, Ghana og Togo – en økning på 25 % siden 2020, ifølge UNHCR.
Det er to militante organisasjoner som dominerer den sentrale Sahel-regionen: Jama’at Nusrat al-Islam wal Muslimeen (JNIM), som har tilknytning til al-Qaida, og Den islamske staten – Sahel-provinsen (ISSP).
I Nigeria, Niger, Kamerun og Tsjad er det to egne grupper: Boko Haram og dets avlegger, Den islamske staten i Vest-Afrika (ISWAP).
– Å kontrollere byer er vanskelig for dem, forklarer forsker ved International Crisis Group, Ibrahim Yahaya.
– Men fra sine baser i utkantstrøkene kan de utføre sine raid. Det er snakk om alt fra bortføringer, drap og trusler mot landsbyer til angrep mot byer, sier Yahaya.
Seidik Abba, leder for International Centre of Reflection and Studies on the Sahel, forteller at JNIM har bred tilstedeværelse i Mali, Niger og Burkina Faso.
– De utvider stadig sin innflytelse mot de nordlige delene av landene ved Guineabukta. Gruppen prøver å få kontroll i nye områder på grensene til Burkina Faso med Benin og Togo, legger han til.
Liam Karr, analytiker ved American Enterprise Institute, forteller at ISSP er konsentrert i grenseområdet som omfatter Mali, Burkina og Niger.
JNIM utfører også dødelige angrep, men prøver samtidig å få lokal støtte. De hevder at de er forsvarere av marginaliserte samfunn.
Direktøren for Timbuktu-instituttet i Dakar, Bakary Sambe, mener at ISSP fører en form for global jihad som mislykkes i å slå rot i lokale samfunn, mens JNIM forsøker å få lokal tilknytning.
Ifølge en FN-rapport fra juli i fjor har JNIM 5 000–6 000 krigere og ISSP mellom 2 000 og 3 000.
De får hovedsakelig sine våpen ved å stjele fra de ulike lands hærer og gjennom våpenhandel fra Libya.
De skaffer seg finansiering ved kidnappinger, spesielt av vestlige personer. De stjeler og videreselger kveg. De pålegger dessuten lokalbefolkningen å betale zakat -en islamsk skatt.
De forskjellige landenes hærer har til nå hatt lite å stille opp mot gruppene, siden de stadig er på flyttefot og også til en viss grad har støtte i befolkningen som er misfornøyde med sentralmaktene.
I Mali, Burkina og Niger, der man har dannet konføderasjonen Alliance of Sahel States, er planen å opprette en egen styrke som skal bekjempe jihadistene. Styrken skal etter planen bestå av rundt 5 000 mann.
Statsviter Seidik Abba mener imidlertid at problemene med jihadistene må løses på annet vis. De underliggende problemene som fattigdom og ungdomsarbeidsledighet må løses først, hvis ikke vil rekrutteringen fortsette.
– Hvis hærene dreper 3 000 jihadister, rekrutteres 12 000 andre, mener han.
I disse samfunnene har jihadistiske grupper altså fått fotfeste de siste ti årene. De bidrar sterkt til å øke spenningene.
Gruppene holder hovedsakelig til i landlige områder.
ISSP følger den harde linjen til Den islamske staten og bruker vilkårlig vold mot sivile og soldater for å spre frykt. Deres mål er å etablere et islamsk kalifat i Sahel under sharialov.
Alle jihadistgruppene utnytter sosiale og etniske spenninger for å rekruttere krigere.
Sivile som mistenkes for å samarbeide med hæren, blir kidnappet eller drept. Jihadistene setter opp blokader, brenner ned avlinger og bortfører samfunnsledere for å tvinge landsbybeboere til å adlyde dem.
(©NTB)
