Fatahs oppslutning i fritt fall under krigen mellom Hamas og Israel

Politikk: Islamistene i Hamas vant valget på Gazastripen i 2007 og kastet ut rivalene i Fatah. Siden har det ikke vært mye til forbrødring mellom den gamle garde med sete i Ramallah og de ytterliggående krigerne i Hamas.

Fatahs forhandlingsvei har ikke frambrakt den selvstendige palestinske staten som lå innbakt i Oslo-avtalen av 1993. Hamas valgte konfrontasjon og vold og har sett oppslutningen øke bratt.

Fatah-leder Mahmoud Abbas har siden 2005 ledet den palestinske selvstyremyndigheten (PA), som ble opprettet i 1994. Avtalen gir ham delvis administrativ kontroll på den israelskokkuperte Vestbredden.

Men PA framstår nå svakere enn noen gang siden dannelsen, og splittelsen mellom de to hovedgrupperingene på palestinsk side har aldri vært mer uoverstigelig enn den som nå rår, etter over to måneder med krig.

En fersk undersøkelse viser dessuten at støtten til Hamas blant palestinere er på vei opp. Spørreundersøkelsen nylig gjort av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PSR) viser en solid økning i Hamas-støtten både på Gaza og Vestbredden. Samtidig faller støtten til Abbas.

Det Hamas-styre helsedepartementet i Gaza sier at over 18.000 palestinere er blitt drept i tiden etter 7. oktober, de fleste sivile, og det er en overvekt av kvinner og barn blant de døde.

Den gamle garden med hovedsete i Ramallah går inn for å roe ned situasjonen, slik at det kan føres forhandlinger om veien framover. Kritikere av regimet mener lederskikkelsene rundt Abbas først og fremst vil sikre egne posisjoner og de privilegiene de nyter under dagens styresett.

Framfor alt vil de ha en slutt på sikkerhetssamarbeidet mellom PA og Israel, en ordning som ungdommen anser for å være et forræderi mot den palestinske saken.

– Oslo-avtalen var som en bedøvelsesinjeksjon. Ledere som kan ha innflytelse, har for mange personlige bånd knyttet til PA og vil ikke utsette seg for følgene av å kritisere president Abbas, sier en tjenesteperson i Fatah. Vedkommende har ikke fullmakt til å uttale seg offentlig og vil derfor ikke identifiseres.

88 år gamle Abbas er ingen populær leder på Vestbredden. Ti dager etter Hamas-angrepet måtte palestinsk politi bruke tåregass mot demonstranter som ropte «Kom deg vekk!» og «Folket ønsker presidentens fall».

Til AFP sier Guignard at mange reagerte på at Abbas ikke klarte å komme med noen reaksjon på det som skjer i Gaza. Et utbredt oppfatning er at den palestinske presidenten ikke vil komme på kant med det internasjonale samfunn som han vil trenge hjelp fra for å komme til en avklaring med Israel.

– Fatahs ledere går svært stille i dørene og vil ikke si noe som kan tolkes som støtte til det Hamas gjorde 7. oktober, sier en annen palestinsk kilde til AFP.

Selv om Fatah valgte forhandlinger framfor vold, har partiet lite å vise til. Israelske bosetninger fortsetter å underlegge seg palestinsk jord på Vestbredden, til tross for at FN har definert det som ulovlig okkupasjon. Fatah kan øyensynlig heller ikke gjøre noe for å dempe kampene på Gazastripen.

Marwan Barghuti ble framstilt av Israel som brigadens fremste leder. Han er den mest kjente palestinske fangen, og navnet hans dukker jevnlig opp i forbindelse med fangeutvekslinger.

Israel sier at Hamas og andre militante holder i underkant av 140 gisler etter aksjonen i oktober. Hamas ønsker angivelig å bytte dem mot rundt regnet 7.800 palestinere som sitter fengslet i Israel.

Barghuti soner en livstidsdom i israel for sin rolle under angrep mot israelske interesser.

– Han er den eneste som kan samle Fatah. Han blir godtatt av Hamas og er populær blant vanlige palestinere, sier et tidligere medlem av Fatahs sikkerhetsstyrke. Han vil også være anonym da han ikke har fullmakt til å uttale seg offentlig.

I diplomatiske kretser dukker navnet hans stadig opp som den eneste som kan skape forsoning blant palestinske fraksjoner og blåse nytt liv i den palestinske selvstyremyndigheten.

Blant disse er fem Fatah-krigere som ble drept 18. november. De representerer en ung generasjon som er født etter at Oslo-avtalen ble inngått, som har opplevd den andre intifadaen (mellom 2000 og 2005) og som har mistet troen på diplomati.

– Disse krigerne, som også kommer fra Fatah, organiserer seg vekk fra dagens politiske lederskap. De utgjør en form for opprør som påvirker ulike palestinske grupperinger, sier den tidligere etterretningssjefen i PA, Tawfiq al-Tirawi, til AFP.

Hamas-krigere brøt gjennom de israelske grensesperringene 7. oktober og tok ifølge israelske myndigheter livet av rundt 1200 personer, langt de fleste sivile. De tok også rundt 240 gisler. Israel lovet å knuse Hamas og satte i verk et intenst bombardement av Gaza etterfulgt av en bakkeinvasjon.

Den unge generasjon palestinere føler at de fleste veier er stengt, og at de ikke har noe å tape på å støtte den kursen Hamas står for. Stadig flere ønsker å blåse nytt liv i den væpnede fløyen av Fatah, kjent som al-Aqsa-martyrenes brigade. Denne ble opprettet i oktober 2000 i forbindelse med utbruddet av den andre intifadaen.

Forskeren Xavier Guignard sier at for ungdommen er selvstyremyndigheten altfor ettergivende og tilpasningsdyktig overfor Israels politikk. Det blir for mye samarbeid og for lite handling.

Da Abbas etterfulgte Fatah-grunnlegger Yasser Arafat i 2004, ble al-Aqsa-brigaden skjøvet i skyggen. Mange av krigerne hadde blitt drept eller fengslet i Israel, flere på livstid.

Parallelt med at krigen raser på Gazastripen, har Israel intensivert sine militære operasjoner på Vestbredden. Minst 260 palestinere er blitt drept siden 7. oktober, ifølge palestinske myndigheter.

(©NTB)