Menu
Strømprisene er fortsatt på et svært høyt nivå. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har ikke lykkes med fastprisordningen for næringslivet. Foto: Lise Åserud / NTB

Fastprisavtaler blir ikke billigere

Det første pristilbudet til bedrifter i år, med regjerings fastprisregime, er ikke blitt billigere. En avtale på 3 år koster 126,31 øre per kilowattime.

Av Egil M Solberg | 03.01.2023 11:10:43

Fastprisavtaler-kommentar: Husholdningene får dekket 90 % av strømkostnaden over 70 øre, mens næringslivet skulle få gunstige fastprisavtaler fra nyttår, men regjerings fastprisordning har ikke fungert som annonsert.

Betingelsene på slike fastprisavtaler er så dårlige at kun få virksomheter har våget å binde seg.

Analytikerne forventer et snitt på 1 krone og 50 øre i strømpris i 2023, før avgifter og nettleie. Når fastprisavtalene uansett ligger på dette nivået er dette lite hensiktsmessig.

Regjeringen opplyste overfor næringslivet at fastprisavtalene maksimalt skulle inneholde en fortjeneste på 50 øre. Slik avtalene er nå, forlanger strømselskapene det doble.

Havvind

Regjeringens langsiktige plan for strømprisene er havvind, men en oversikt laget av NVE viser at kostnaden med strømproduksjonen alene ved flytende havvind vil ligge på 116 øre per kilowattime. Så kommer nettleie og avgifter på toppen.

Havvind krever også enorme subsidier for å kunne realiseres og driftes, noe vanlige folk må betale for gjennom økte skatter. Det er en fryktelig dårlig idé.

Her må vi også være oppmerksomme på at sterke industrikrefter og lobbygrupper presser på for å få mest mulig tungt subsidiert havvind. Her må vi være oppmerksomme på såkalte velferdsprofitører.

Dersom Havvind spesifikt skal brukes til eksport av strøm og elektrifisering av Norsk sokkel, så er det ikke helt håpløst. Problemet er skatteregningen!

Det er bare utbygging av vannkraft som kan løse strømkrisen vi er oppe i. Det vil også gå langt raskere å bygge ut mer vannkraft enn å bygge havvind.

Vindkraft på land

Vindkraft på land er også en langt bedre løsning enn havvind. Kostnadene er lave og store anlegg kan bygges på relativt kort tid. Men fordi det er stor motstand i befolkningen, har det meste stoppet opp for vindkraft på land.

Her burde regjeringen skjære gjennom og sørget for at det ble åpnet for vindkraft på land igjen, men i god avstand fra der folk bor.

Vindkraft vil være en del av det grønne skiftet og dette får de til i hele Europa, hvorfor greier vi ikke å løse dette i Norge?

Vindkraft på land er også et rimelig alternativet til strømproduksjon.

En utfordringa med all vindkraft er imidlertid at den er lite komplementerende til strukturen med utenlandskabler. Vi må bruke utenlandskablene til vår fordel. Når det blåser går allerede strømprisene kraft ned og vi kan importere billig strøm. Kapasiteten for vindkraft er nemlig allerede meget god i våre naboland og i Europa.

Vindkraft har ingen stabiliserende effekt når vi har såpass stor kapasitet med utenlandskablene. Derfor igjen, er det først og fremt vannkraft som kan gi oss stabilt lavere strømpriser.

Gasskraft fra sokkelen

Et annet tiltak regjeringen burde vurdere på kort sikt, er å få startet opp kraftproduksjonen igjen på norsk sokkel. Det ville bidrar til en kraftig reduksjon i strømforbruket fra land og således gitt alle i Sør-Norge lavere strømpriser.

Overskudd av strøm fra installasjonene kunne da også bli sendt i land med de samme strømkablene, slik at strømprisene ytterligere ville blitt redusert.

Solkraft

Bakkemontert solkraft er også en mulighet, men som vi vet et det stort sett bare i sommerhalvåret at vi har rikelig med dagslys og muligheter for lange perioder med sterk sol. Når vi da trenger mer strøm på vinteren, når det er kaldt blir effekten av solkraft i Norge mindre.

Et alternativ kunne vært å bygge et gedigent solanlegg på kysten av Afrika ved Middelhavet og lagt strømkabler over til Italia, Frankrike og Spania.

Kablene ville da bli i samme lengde som kablene vi fra før har til England og Tyskland.

Det er helt sør i Europa at strømprisene er høyest og så lenge strømprisene styres internasjonalt, ville en slik investeringen hjulpet hele Europa med lavere strømpriser, inklusiv oss selv.

I tillegg ville prosjektet vært særdeles lønnsomt for AS Norge. Investeringen ville nok også EU og landene som mottar strømmen gladelig være med på å dekke.

Kjernekraft er en god idé

Kjernekraft er også en god idé for Norge. Ikke alene, men som et supplement til vannkraft.

Kjernekraft gir svært stabil kraftproduksjon og produksjonen kan reguleres etter behov. På den måten er kjernekraft perfekt i kombinasjonen med vannkraft for å stabilisere strømprisene på ønsket nivå.

Kostnaden med slik strømproduksjoner er også blant de billigste alternativene.

Vi må ha mer kraft

Kraftforbruket øker med den grønne omstillingen, så da må vi uansett ha mer kraft.

Å begynne med å bygge strømkabler til utlandet og til installasjoner på Norsk sokkel var en gedigen bommert. Alle burde forstå at man ikke kan åpne for å bruke langt mer strøm, før vi faktisk øker produksjonen minst like mye.

Hvorfor kan ikke regjeringen erkjenne at dette har gått galt og komme med konkrete planer. Her er det flere alternativer.

Kostnader med strømproduksjon:

Illustrasjon fra NVE.

Flere nyheter: