Europeiske ledere enige om flere punkter for fred i Ukraina – planlegger multinasjonal styrke
Norge og flere andre europeiske land er enige om flere punkter i en plan for å ende krigen i Ukraina.
Krig og konflikter: Blant annet er de enige om en europeiskledet multinasjonal styrke – støttet av USA – som skal hjelpe til i gjenoppbygningen av det ukrainske forsvaret, sikre ukrainsk luftform og sørge for trygghet ved kysten. De skal også være til stede inne i Ukraina, heter det i felleserklæringen fra en arbeidsmiddag i Berlin mandag kveld, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) også er til stede.
Med på erklæringen er statslederne i Tyskland, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland Norge, Polen, Sverige, Storbritannia, samt EU-toppene António Costa og Ursula von der Leyen.
De var alle samlet på en arbeidsmiddag i Berlin mandag kveld, der også den amerikanske utsendingen Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner var til stede.
Støre sier til norsk presse etter møtet at Trump også deltok i deler av møtet over telefon.
– Lederne ønsker velkommen betydelig framgang med president Trumps planer for å sikre en rettferdig og varig fred i Ukraina, heter det i erklæringen.
– Vi er jo med i denne koalisjonen av villige, og der vil det bli diskutert som en del av slike sikkerhetsgarantier hvordan man skal støtte det ukrainske forsvaret, sier Støre.
De lister opp flere forpliktelser som er del av dette:
* Støtte til oppbygning av ukrainske styrker, som skal være på 800.000 soldater.
* En juridisk bindende forpliktelse for å ta grep for å gjenopprette fred og sikkerhet i tilfelle et militært angrep i framtiden.
– Disse grepene kan inkludere væpnede styrker, etterretning, logistisk assistanse, økonomiske og diplomatiske handlinger, heter det i erklæringen.
* En amerikanskledet våpenhvileovervåking.
* Investeringer i framtidens Ukraina.
* En sterk støtte til at Ukraina skal bli medlem av EU.
– Lederne uttrykker sin støtte til president Zelenskyj og er enige om å støtte de avgjørelsene han til slutt gjør når det gjelder de spesifikke ukrainske temaene, heter det i erklæringen.
I forkant av møtet har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vært i samtaler med USAs representanter i Berlin for å forhandle om en fredsplan.
Støre sa til NTB i forkant av møtet at man har kommet langt, men at han ikke forventer noen våpenhvileavtale før jul.
– I forhold til Russland tror jeg ikke det. Fordi her er det et spørsmål om å finne en forståelse mellom Ukraina og viktige partnere. Også må jo president Zelenskyj og den ukrainske ledelsen være trygge på at de arbeider for en løsning som ukrainere selv kan støtte, sier Støre.
– Jeg opplever at USA i disse samtalene har gått tungt inn for å finne løsninger som Ukraina kan leve med. De siste tre-fire ukene har det vært gjort betydelig arbeid fra de amerikanske forhandlernes side med ukrainerne, sier statsministeren.
Lite har lekket ut fra samtalene i Berlin, men flere kilder har meldt at USA fastholder at Ukraina må godta Russlands krav om full tilbaketrekking fra Donbas-regionen i Øst-Ukraina.
Nettopp kravene om territorier, trekker også Støre fram som en av tre hovedutfordringer som gjenstår i samtalene.
– Det ene er territorium – hvor skal denne frontlinjen gå? Det andre er sikkerhetsgarantiene som Ukraina trenger for å inngå avtaler. Og det tredje er arbeidet med en gjenoppbyggingsplan for det Ukraina har blitt påført av skade. På alle de tre er det gjort betydelige fremskritt. Det aller vanskeligste er territorium.
Støre sier at Norge fortsatt ikke har tatt stilling til om det er aktuelt å sende norske soldater som bidrag til den multinasjonale styrken, dersom det kommer i stand en fredsavtale.
De europeiske landene er enige om å jobbe sammen for å levere robuste sikkerhetsgarantier og tiltak for å gjenoppbygge Ukrainas økonomi innenfor konteksten av å ende krigen.
De er tydelige på det ikke er enighet om noe, før det er enighet om alt.
Formålet med samtalene i Berlin er å samkjøre USA, Europa og Ukraina, ifølge statsministeren. Tidligere har USA fått kritikk for å legge seg for tett opp til Russlands krav i forhandlingene med Ukraina.
