EU vedtok utvannet klimaavtale rett før FN-toppmøtet i Brasil

Vær: Etter en lang og hard forhandlingsinnspurt i Brussel kunne EUs danske formannskap kunngjøre at avtalen var klar onsdag morgen.

Den innebærer at klimautslippene skal kuttes med 90 prosent innen 2040 i forhold til 1990-nivået – slik EU-kommisjonen har foreslått. Men det er lagt inn flere muligheter for at EU-landene kan svekke målet underveis.

Ungarn, Slovakia og Polen var blant dem som stemte nei til kompromisset, men avtalen fikk likevel stor nok støtte. Minst 15 av EUs 27 medlemsland måtte si ja, i tillegg til at de 15 landene må representere minst 65 prosent av EUs befolkning.

De er også misfornøyd med at EU utsetter vedtaket om at transport og oppvarming skal bli en del av EUs eget klimakvotesystem. Utsettelsen var et viktig krav fra Polen. Det skal nå innføres i 2028, ikke i 2027.

I tillegg skal utslippsmålet kunne revurderes med jevne mellomrom og potensielt utvannes.

– Bruk av såkalt karbonhvitvasking i utlandet for å nå målet formelt sett, betyr at EUs egne forpliktelser er mye lavere, og forpliktelsene har enda mindre å si når det er innbakt en klausul om å utvanne målet annethvert år, sier Thomas Gelin i Greenpeace EU.

Men flere EU-land, spesielt i øst og sør, har vært kritiske til å måtte gi løfter om kraftige utslippskutt i en tid preget av stor økonomisk og geopolitisk usikkerhet.

Splittelsen internt i EU kunne i verste fall ha ført til at EU ikke hadde hatt noe utslippsmål å presentere under FNs klimatoppmøte i Brasil, som begynner om få dager.

Ifølge Danmarks klimaminister Lars Aagaard, som har ledet forhandlingene, innebærer avtalen at EU-landene vil kunne bruke internasjonale klimakreditter til å dekke opptil 5 prosent av kuttene. Dermed senkes kravet om utslippskutt fra europeisk industri til 85 prosent.

Det kan også bli aktuelt å bruke klimakreditter til å oppfylle ytterligere 5 prosent av utslippskuttene innen 2040 – noe som potensielt kan redusere målet med 5 prosent til.

Systemet skal ifølge avtalen innføres fra 2031 og være i full bruk innen 2036.

EUs 2040-mål skal sikre at unionen er på vei til å innfri et lovfestet mål om klimanøytralitet innen 2050.

– For Norges del er den viktigste effekten av dette at etterspørselen etter fossil energi vil falle dramatisk. Hvis EU når sitt klimamål, vil en stor del av markedet for norsk gasseksport forsvinne i løpet av de neste 15 årene. Det bør norske politikere ta innover seg, sier Zero-leder Stig Schjølset i en pressemelding.

Det samme mener SVs Lars Haltbrekken.

– Når EU kommer med så ambisiøse klimamål, må vi i Norge også gjøre mye mer for å kutte utslipp og omstille industrien. Hvis ikke havner Norge bakpå og taper både industri og arbeidsplasser, sier Haltbrekken.

MDG kaller avtalen «et kvantesprang i EUs klimapolitikk»:

– Og det vil få enorme konsekvenser for Norge. Nesten all norsk olje og gass selges til europeiske land, og nå er markedet i ferd med å forsvinne, sier partiets miljøpolitiske talsperson Frøya Sjursæther.

– Jeg vet ikke om dere har fått noe søvn, men jeg vil gjerne si takk for innsatsen deres. Det har vært verdt det hele. Så hjertelig takk, sa Aagaard da avtalen var på plass onsdag morgen.

Ministrene hadde da sittet i forhandlinger til langt på natt før de møttes igjen om morgenen for å legge en siste hånd på avtalen.

Det danske formannskapet hadde håpet å få en avtale på plass for flere uker siden. Nå greide de å hale den i land like før klimatoppmøtet Cop 30 begynner i Brasil, slik at de rekker å melde inn utslippsmålet for 2035, noe de er forpliktet til.

Aagaard avviser imidlertid at det er snakk om en fiasko. Det ville det vært hvis EU ikke hadde greid å levere inn noen mål for 2035 i det hele tatt, framholder han.

– Vi mangler fortsatt en beslutning i EU-parlamentet. Det er grunnen til at noen land sa at siden prosessen ikke er slutt, så kan vi ikke velge et presist tall, sier Aagaard ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Miljøvernere er imidlertid ikke fornøyd. De kritiserer avtalen fordi den åpner for at EU-landene kan kjøpe såkalt karbonkreditt fra andre land. Det betyr at EUs klimaforpliktelser blir «outsourcet» og lagt ut på anbud i andre og fattigere land, mener de.

Tidligere har EU satt sin ære i å være i front i kampen mot klimaendringene. Slik har de også kunnet presse andre land til større kutt.

Miljøstiftelsen Zero mener likevel at EU-målet vil ha store konsekvenser for Norge.

Den danske forhandlingslederen takket onsdag EUs 27 miljøministre for innsatsen.

Men ministrene greide ikke å bli enige om et nøyaktig klimamål for 2035. I stedet fastholdt de at reduksjonen skal være på mellom 66,25 og 72,5 prosent