EU-strid om utfasing av fossile brensler

Politikk: Mandag møtes EUs klimaministre for å bestemme seg for om de vil gå inn for full utfasing av kull, olje og gass innen 2050, eller om bruk av fossile brensler skal tillates der CO2 blir fanget og lagret.

Brenning av kull, olje og gass er den viktigste årsaken til klimaendringene.

Hva EU lander på, kan slå an tonen på klimatoppmøtet COP28, som starter i Dubai i slutten av november. Der er framtida til olje, gass og kull ventet å bli et av de store stridstemaene.

– Det er klare motsetninger i Rådet. Det er helt åpent hva de vil lande på, sier en talsmann for det spanske formannskapet i EU.

I internasjonal språkbruk er det innført et skille mellom «abated» og «unabated» bruk av fossile brensler. «Abated» betyr at klimautslipp fra fossile brensler er fanget gjennom karbonfangst- og lagring (CCS). For «unabated» slippes CO2 rett ut i lufta.

EU-striden dreier seg kort fortalt om landene skal gå inn for et slikt skille, og slik holde døra åpen for at levetida til europeiske kull- og gasskraftverk kan forlenges.

Ti land, blant dem Frankrike, Spania, Danmark, Finland, Nederland og Belgia, går inn for full utfasing, ifølge Reuters.

– Vi kan ikke gi grønt lys til mer bruk av fossile brensler, heter det i uttalelsen.

Også EUs ferske klimakommissær Wopke Hoekstra ser ut til å ha landet på det samme standpunktet. I en uttalelse nylig sier han at EU-kommisjonen kommer til å argumentere på ministerrådsmøtet for at begrepet «unabated» droppes når det gjelder fossile brensler.

Like mange land vil fortsatt holde døra åpen og ha mulighet til å bruke kull eller gass med reduserte utslipp.

Beslutningen krever enstemmighet. Et EU-land kan dermed blokkere en felles posisjon.

På tidligere klimatoppmøter har land som Saudi-Arabia blokkert forsøk på å få til et vedtak om generell utfasing. Også mange land i tredje verden frykter effekten av å ikke kunne bruke fossile brensler i sin energiforsyning.

Et problem er imidlertid at det foreløpig ikke finnes noen klar definisjon på hvor mye CO2 som må fanges for at fossile brensler skal regnes som «abated» eller utslippsfrie.

En rapport fra det uavhengige instituttet IEEFA viser at hele ti av 13 CCS-prosjekter som ble undersøkt i fjor, sto til stryk.

– Mange internasjonale organisasjoner og nasjonale myndigheter setter sin lit til at karbonfangst i fossilsektoren skal få oss til nullutslippssamfunnet. Men det vil ganske enkelt ikke skje, sier forfatteren av rapporten, Bruce Robertson.

I tillegg er teknologien kostbar.

Det er ikke lenge siden Equinor skrotet planene om et CCS-anlegg på gasskraftanlegget på Melkøya fordi det ble for dyrt.

Det sender et tydelig signal, mener Brussel-lobbyist Paal Frisvold i Greenpeace.

– Det sier sitt når ett av verdens rikeste land, Norge, og et av verdens ledende olje- og gasselskaper, Equinor, synes CCS blir for dyrt, sier han.

Også på EUs klimarådsmøte ventes heftig debatt om saken.

Åtte av dem skrev nylig under på en uttalelse der det heter at CCS-teknologi muligens spiller en rolle når det gjelder å kutte utslipp, men at rollen er minimal innen energisektoren.

Oljenasjoner presser på sin side på for å ha et skille mellom fossile brensler med og uten reduserte utslipp. Det vil nemlig forlenge oljealderen.

Det hører også med til historien at karbonfangst- og lagring (CCS) så langt ikke svart til forventningene.

(©NTB)