EU-parlamentet stemte for naturmangfoldlov

Vær: Det ble vedtatt å ikke skrote loven av et flertall på 324 mot 312. Samtidig var det 12 representanter som avsto fra å stemme.

I neste avstemming ble teksten i favør av loven vedtatt med 336 stemmer for og 300 stemmer mot. I den runden var det 13 som avsto fra å stemme.

Neste steg blir nå at medlemslandene skal forhandle fram en endelig tekst for å nå fram til en avtale innen det er valg til EU-parlamentet i 2024.

Loven ligger an til å bli den mest omfattende på det grønne området i EU.

Den konservative partigruppen i EU-parlamentet (EPP) var med å utforme forslaget, men snudde. Med sine 177 representanter utgjør EPP den største grupperingen blant de 705 mandatene i EU-parlamentet. Motstanden begrunnes med hensynet til bøndene.

Hundrevis av demonstranter samlet seg i Strasbourg tirsdag for å støtte forslaget som søker å gjenopprette naturen etter mange tiår med industriell ekspansjon.

Særlig vil den øke populasjonen av bier, fugler og sommerfugler – spesielt på jordbruksområder.

EPP har Europas bønder som en sentral velgergruppe, og i forkant av avstemmingen kalte de loven et dårlig forslag og sa at bøndenes bekymringer fortjente å bli lyttet til. EPPs leder i EU-parlamentet, Manfred Weber, sa at deres tilnærming var brobygging, og at det var grunnen til at de ville skrinlegge forslaget som lå på bordet og heller utarbeide et annet.

Men for å få loven ferdig før valget neste år, måtte avstemmingen gjennomføres nå.

Men den grønne grupperingen i EU-parlamentet kaller det som ble vedtatt for en utvannet versjon.

– Det er en seier, men en bitter seier, sier de i en uttalelse.

Lovforslaget, som tar sikte på å sette av 20 prosent av land- og sjøarealet i EU til å gjenoppbygge habitater, har blitt en het potet forut for neste års parlamentsvalg.

Loven, som ble initiert av EU-kommisjonen, har som mål å gjenopplive forringede økosystemer ved å øke skogkledde områder, marine habitater og elveforbindelser.

Greenpeace hyller resultatet av onsdagens avstemming og kaller det et klart utgangspunkt for å kunne vurdere EU-landenes innsats for naturmangfold framover.