EU-parlamentet har stemt ja til klimatoll

Vær: Vedtakene ble gjort tirsdag, i tråd med avtaler inngått med EU-landenes regjeringer i fjor.

Klimatollen som nå har fått tommel opp, blir den første i sitt slag i verden. Formelt sett er det snakk om en «grensejusteringsmekanisme» som vil løfte prisen på varer produsert i land som setter en lavere pris på utslipp av klimagasser.

Samtidig blir det innstramminger i markedet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser.

– Med dagens vedtak har vi nådd en ny milepæl, skriver EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på Twitter.

– Det er veldig godt at dette nå er landet, sier Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Endringene i kvotehandelssystemet ETS vil bli et viktig verktøy for å få utslippene ned. Utslippene fra sektorer som omfattes av kvotehandelen, skal kuttes med 62 prosent, sammenlignet med nivået i 2005, innen 2030.

Antall tilgjengelige utslippskvoter skal raskere reduseres. Gratiskvoter vil bli faset ut i løpet av det neste tiåret, og utslipp fra maritim sektor skal inkluderes i ETS.

Et separat ETS-system skal etter planen innføres for utslipp fra veitrafikk og oppvarming av bygninger innen 2027.

Siden Norge deltar i EUs kvotesystem, får endringene betydning også her. Eide mener det er bra at næringslivet både i EU og Norge vet hva de har å forholde seg til.

Høyre og MDG mener EU-vedtakene synliggjør behovet for å skjerpe klimapolitikken i Norge.

– EU har nå vedtatt en kraftig innstramming i klimapolitikken. CO2-prisen vil øke, og det vil være færre utslippskvoter tilgjengelig på markedet. Høyre mener regjeringen må legge fram en ny og oppdatert klimaplan som viser hvordan Norge skal kutte utslippene tonn-for-tonn fram mot 2030, sier Høyre-representant Mathilde Tybring-Gjedde.

– Mens regjeringen bruker enhver ny krise til å lete etter stadig mer olje og gass, så bruker EU krisen til å skru til klimapolitikken sin, sier MDG-leder Arild Hermstad i en uttalelse.

Den skal beskytte industrien i EU mot konkurranse fra andre land som ikke skjerper klimapolitikken like raskt.

Siden Norge deltar i kvotehandelen, vil ikke klimatoll bli ilagt norske produkter. I stedet kan CBAM bli innført også i Norge.

Ifølge Energi og Klima er det uenighet om dette innad i regjeringen. Espen Barth Eide vil ikke kommentere denne påstanden, men bekrefter at regjeringen foreløpig ikke har landet på et standpunkt i saken.

I Norge har både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene vært opptatt av at «grensejusteringen» må på plass før gratiskvotene forsvinner, ifølge Eide.

– Så lenge det skjer i riktig rekkefølge, tror jeg dette vil gå bra, sier han.

Generelt sett tror han strammere klimatiltak i EU kan være et konkurransefortrinn for norske bedrifter som lenge har jobbet med å få utslippene ned.

Industristormakter i andre deler av verden er lite begeistret for EUs grensejustering. Kina har forsøkt å få justeringen stanset av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

De nye tiltakene og endringene er en del av EUs store klimapakke «Fit for 55». Et overordnet mål er å redusere EUs klimautslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

Reformene som nå er vedtatt av EU-parlamentet, må også formelt godkjennes av EU-landenes regjeringer. Det ventes at de og vil gi grønt lys.

Samtidig som EUs kvotemarked strammes inn og gratiskvoter fases ut, skal «grensejusteringsmekanismen» CBAM fases inn.

I første omgang er det utslippsintensive næringer som stål, sement, kunstgjødsel, aluminium og elektrisitet som skal omfattes av CBAM. Målet er å unngå at importerte produkter får lavere pris fordi de produseres i land med lavere avgifter på utslipp av klimagasser.