EU-landene krangler om Ukraina-støtte

Politikk: Å sikre både penger og ammunisjon til Ukraina blir viktige temaer når EUs utenriksministre og forsvarsministre møtes denne uka.

Men en krangel om økonomisk støtte ser ut til å ha kjørt seg mer og mer fast.

Et forslag om et eget militært støttefond på 20 milliarder euro til ukrainerne møter nemlig stadig mer motstand.

– Jeg erklærer det ikke for dødt – ennå. Men det er klart at det alltid er mulig å gjøre forbedringer, sier en høytstående EU-tjenestemann.

Saken vil skape debatt når EUs utenriksministre benker seg rundt bordet mandag.

Det var EUs utenrikssjef Josep Borrell som tidligere i høst la fram ideen om å sikre Ukraina 5 milliarder euro i militærstøtte årlig i fire år framover – en plan som ligner mye på det norske Nansen-programmet.

Men flere land, deriblant Tyskland, skal være kritiske til å love bort så mye penger på forhånd.

Planen er å få budsjettpakken vedtatt på EU-toppmøtet i midten av desember. Nå har EU laget en plan B i tilfelle Ungarn skulle legge ned veto, nemlig at hvert enkeltland gir sin andel av støtten direkte til Ukraina.

– Det kommer et punkt der vi blir lei av å bli holdt som gisler av Ungarn. Det blir slitsomt, men vi vil gjøre det hvis nødvendig, sier en tjenestemann til Reuters.

Søndag ble det kjent at Tysklands koalisjonsregjering vil be nasjonalforsamlingen i Berlin om å doble den militære støtten til Ukraina neste år til 8 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 95 milliarder kroner.

Når EUs forsvarsministre møtes tirsdag, vil en opptelling som bare viser 300.000 runder, ligge på bordet, opplyser en diplomat.

Å få levert de to resterende tredelene innen mars neste år blir vanskelig.

– Målet er ikke dødt. Men vi visste fra begynnelsen av at dette var ambisiøst, sier EU-diplomaten, som viser til at det er flere flaskehalser, blant annet mangel på krutt, som må importeres fra utlandet.

Samtidig understreker han at ammunisjonsleveransene går langs to spor. Det er kun det ene som er telt opp.

– Det er garantert mer enn 300.000, sier EU-diplomaten.

Men fortsatt strømmer varer inn i Russland, blant annet innsatsvarer som gjør det mulig å produsere krigsmateriell. Rundt 30 prosent kommer fra europeiske bedrifter via land som Kasakhstan, ifølge en EU-diplomat.

– Slike omgåelser skjer på grunn av hull i sanksjonsregimet. Vi jobber med å tette det, sier vedkommende.

EUs utenriksministre kommer særlig til å diskutere en felles EU-posisjon når det gjelder strategi og veien videre når krigen er over – og hvordan denne skal kommuniseres til USA og resten av verden, opplyser en diplomat.

EUs utenrikssjef Josep Borrell kom søndag med en klar fordømmelse av Hamas for å bruke sykehusene i Gaza som «menneskelige skjold».

Borrell ba samtidig Israel om å vise «maksimum tilbakeholdenhet» for å beskytte sivile.

– EU er dypt bekymret over den forverrede humanitære krisen i Gaza, sier han i en uttalelse.

Ifølge EU-diplomater er det ikke sikkert at forslaget overlever.

EU-kommisjonen har i tillegg foreslått å gi Ukraina 50 milliarder euro i budsjettstøtte neste år. Men her stiller Ungarn seg på bakbeina.

EU ligger også dårlig an når det gjelder å greie å innfri løftet fra mars i år om å forsyne Ukraina med én million runder med ammunisjon innen ett år.

Samtidig prøver EU å holde presset oppe mot Russland. En tolvte sanksjonspakke skal være like rundt hjørnet.

Også krigen på Gazastripen blir tema på møtene.

(©NTB)