EU-landene enige om klimakompromiss

Vær: Etter en lang og hard forhandlingsinnspurt mellom landenes miljøministre i Brussel kunne EUs danske formannskapet kunngjøre at avtalen var klar onsdag morgen.

Den innebærer at klimautslippene skal kuttes med 90 prosent innen 2040 i forhold til 1990-nivået – slik EU-kommisjonen har foreslått. Men det er lagt inn muligheter for at målet kan svekkes underveis.

Innrømmelsene ble gjort for å bryte ned de steile frontene i forhandlingene. Uenighetene kunne i verste fall ført til at EU ikke hadde hatt noen klimamål å presentere under FNs klimatoppmøte i Brasil, som begynner om få dager.

Samtidig kan det bli aktuelt å bruke klimakreditter til å oppfylle ytterligere 5 prosent av utslippskuttene innen 2040 – noe som potensielt kan redusere målet med 5 prosent til.

Bruk av klimakreditter betyr i praksis at EU-land skal kunne investere i klimakutt i land utenfor EU, for eksempel ved å fjerne CO2 fra atmosfæren. Dette omgjøres deretter til klimakreditter for så å regnes som nasjonale utslippskutt, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

Systemet skal ifølge avtalen innføres fra 2031 og være i full bruk innen 2036.

Samtidig skal planen om å inkludere byggsektoren og veitransportsektoren i EUs eget klimakvotesystem – ETS2 – utsettes med ett år, til 2028.

Klimamålene skal dessuten tas opp til vurdering med jevne mellomrom.

Men flere EU-land, spesielt i øst og sør, har vært kritiske til å måtte gi løfter om kraftige utslippskutt i en tid preget av stor økonomisk og geopolitisk usikkerhet.

Avstemningen om 2040-målet endte med at land som Polen og Ungarn stemte nei, mens Belgia og Bulgaria unnlot å stemme.

For å få utslippsmålet på plass måtte 15 av EUs 27 medlemsland stemme for. I tillegg måtte disse landene representere minst 65 prosent av EUs befolkning.

– For Norges del er den viktigste effekten av dette at etterspørselen etter fossil energi vil falle dramatisk. Når EU sitt klimamål, vil en stor del av markedet for norsk gasseksport forsvinne i løpet av de neste 15 årene. Det bør norske politikere ta inn over seg, sier ZERO-leder Stig Schjølset i en pressemelding.

Det samme mener SVs Lars Haltbrekken.

– Når EU kommer med så ambisiøse klimamål, må vi i Norge også gjøre mye mer for å kutte utslipp og omstille industrien. Hvis ikke havner Norge bakpå, og taper både industri og arbeidsplasser, sier Haltbrekken.

Han mener EUs etterspørsel etter gass kommer til å synke og at regjeringen derfor bør innse at de ikke kan fortsette å lete etter flere steder å pumpe opp gass.

– Jeg vet ikke om dere har fått noe søvn, men jeg vil gjerne si takk for innsatsen deres. Det har vært verdt det hele. Så hjertelig takk, sa Aagard da avtalen var på plass.

Det danske formannskapet hadde håpet å få en avtale på plass for flere uker siden. Nå greide de å hale den i land like før klimatoppmøtet Cop 30 begynner i Brasil.

EUs 2040-mål skal sikre at unionen er på vei til å innfri et lovfestet mål om klimanøytralitet innen 2050.

Ifølge Danmarks klimaminister Lars Aagaard, som har ledet forhandlingene, innebærer avtalen at EU-landene vil kunne bruke internasjonale klimakreditter til å dekke opptil 5 prosent av kuttene. Dermed senkes kravet om utslippskutt fra europeisk industri til 85 prosent.

EU-landene er svært splittet når det gjelder hvor ambisiøs klimapolitikk unionen skal ha. Tidligere har EU satt sin ære i å være i front i kampen mot klimaendringene. Slik har de også kunnet presse andre land til større kutt.

Miljøstiftelsen Zero mener EU-målet vil ha store konsekvenser for Norge.

Den danske forhandlingslederen takket onsdag miljøministrene for innsatsen.