EU-landene drøyer med å vedta EØS-midler

Politikk: Klokka tikker for alle organisasjonene som har prosjekter finansiert av EØS-midlene. I april går nemlig den nåværende finansieringen ut.

I desember i fjor ble EU-kommisjonen og EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein enige om hvor mye de tre landene skal betale til EUs 15 fattigste land de neste sju årene. Summen ble på 38,5 milliarder kroner, som skal brukes på ulike prosjekter innen blant annet grønn omstilling, helse og sosiale forhold.

Men avtalen må først godkjennes av alle de 27 landene i EUs ministerråd.

– Vi er opptatt av at perioden mellom de to ordningene blir så kort som overhodet mulig, nettopp for å holde hjulene i gang i de organisasjonene som skal forvalte dem, sier EØS-ansvarlig i Utenriksdepartementet, statssekretær Maria Varteressian (Ap), til NTB.

– Ingen prosjekter kan igangsettes før alle nødvendige vedtak er gjort i EU og i de tre EØS/Efta-landene, påpeker hun.

En rekke norske organisasjoner, bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlige etater har til nå hatt over 6.000 prosjekter sammen med partnere i mottakerlandene.

– EU følger sine formelle prosedyrer, noe som også gjelder i denne saken. Derfor har jeg lave skuldre på at dette går sin gang, og at EØS-midler blir satt opp i Rådet i nær framtid, sier Varteressian.

Men det er lite Norge kan gjøre for å få fortgang i prosessen, medgir hun.

– Fra norsk hold har vi gjort så mye vi kan. Det viktigste vi gjør nå er å sørge for at våre egne prosedyrer i Norge ikke forsinker fremdriften. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke er opp til Norge når avtalen er endelig landet, sier Varteressian.

I den forrige sjuårsperioden, nærmere bestemt i 2021, besluttet imidlertid Norge å stanse utbetalingene til Ungarn som følge av at Norge – i likhet med EU – mener at Ungarn ikke følger grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Ungarn ble rasende og truet med å ikke godkjenne nye avtaler om EØS-midler.

«Ungarns godkjenning av fornyelsen av enhver EØS-delavtale kan kun ventes hvis alle parter oppfyller sine forpliktelser for den inneværende perioden. Oppfyllelse av nåværende forpliktelser er grunnlaget for den tilliten som er nødvendig for framtidig samarbeid», het det fra den ungarske regjeringen den gang.

Om Ungarn faktisk vil sette seg på bakbeina i den nye runden, er foreløpig uklart.

– Den gamle EØS-finansieringsordningen er under avvikling, og ubrukte midler vil ikke kunne benyttes ut over den tidsperioden som er avtalt, sier hun.

Før nye midler blir utbetalt, skal det forhandles med hvert enkelt av mottakerlandene om hvilke sektorer og programmer som skal motta støtte.

Det kan bety nye og harde forhandlinger med Ungarn.

– Vi er opptatt av en løsning som alle kan være fornøyd med. Jeg kan ikke si noe mer om saken enn det, sier Varteressian.

Men der lar altså et vedtak vente på seg. Saken er ikke engang satt opp som punkt på Rådets dagsordenen.

Men enn så lenge tar statssekretæren den trege framgangen med ro.

Ungarn er ett av de 15 landene som er omfattet av EØS-midlene i den nye avtalen.

De midlene som ble frosset, er uansett tapt for alltid, ifølge Varteressian.

(©NTB)