EU krever mer hjelp til Gaza – nå

Politikk: Både krigen på Gazastripen og i Ukraina står på dagsordenen for EUs utenriksministermøte mandag.

Men det var særlig krigen i Gaza som opptok ministrene på vei inn til møtet mandag morgen. Helgens skildringer av bombeangrep mot sykehus og døde kuvøsebabyer har gjort inntrykk.

Søndag kveld ble EUs 27 medlemsland enige om en ny uttalelse om Israel-Hamas-krigen. EU fordømmer Hamas for å bruke sykehusene som «menneskelige skjold» og krever at alle gislene løslates øyeblikkelig.

Samtidig ber unionen om at Israel åpner opp for mer nødhjelp.

Irlands utenriksminister Micheál Martin går imidlertid lenger. Pauser ikke er nok, sier han.

– Vi ønsker en humanitær våpenhvile, sier Martin.

Men det er hans latviske kollega Krisjanis Karins uenig i.

– En våpenhvile kan være til fordel for Hamas. Det er ikke i EUs interesse, sier han.

Borrell peker også på at det er på høy tid å begynne å diskutere hva som skal skje når krigen er over.

– Jeg kommer til å forklare for ministrene hva jeg tror kan skje, hva vi bør støtte, og hva vi bør avvise, sier han.

I likhet med resten av Vesten er EU sterk tilhenger av en tostatsløsning.

Blant spørsmålene som skal diskuteres på både mandagens møte og når EUs forsvarsministre møtes tirsdag, er hvordan man kan sikre både penger og ammunisjon til Ukraina.

Men et forslag om et eget militært støttefond på 20 milliarder euro til ukrainerne ser ut til å ha kjørt seg mer og mer fast.

Ifølge EU-diplomater er det ikke sikkert at forslaget overlever.

– Jeg erklærer det ikke for dødt – ennå. Men det er klart at det alltid er mulig å gjøre forbedringer, sier en høytstående EU-tjenestemann.

Det var EUs utenrikssjef Josep Borrell som i juli la fram ideen om å sikre Ukraina 5 milliarder euro i militærstøtte årlig i fire år framover – en plan som ligner mye på det norske Nansen-programmet.

Men flere land, deriblant Tyskland, skal være kritiske til å love bort så mye penger på forhånd.

Planen er å få budsjettpakken vedtatt på EU-toppmøtet i midten av desember. Nå har EU laget en plan B i tilfelle Ungarn skulle legge ned veto, nemlig at hvert enkeltland gir sin andel av støtten direkte til Ukraina.

Søndag ble det kjent at Tysklands koalisjonsregjering vil be nasjonalforsamlingen i Berlin om å doble den militære støtten til Ukraina neste år til 8 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 95 milliarder kroner.

Når EUs forsvarsministre møtes tirsdag, vil en opptelling som bare viser 300.000 runder, ligge på bordet, opplyser en diplomat.

Å få levert de to resterende tredelene innen mars neste år blir vanskelig.

– Målet er ikke dødt. Men vi visste fra begynnelsen av at dette var ambisiøst, sier EU-diplomaten, som samtidig understreker at ammunisjonsleveransene går langs to spor. Det er kun det ene som er telt opp.

– Det er garantert mer enn 300.000, sier EU-diplomaten.

Men fortsatt strømmer varer inn i Russland, blant annet innsatsvarer som gjør det mulig å produsere krigsmateriell. Rundt 30 prosent kommer fra europeiske bedrifter via land som Kasakhstan, ifølge EU-s diplomat.

– Slike omgåelser skjer på grunn av hull i sanksjonsregimet. Vi jobber med å tette det, sier vedkommende.

– Alle de 27 EU-landene står sammen om å kreve umiddelbare pauser og etablering av humanitære korridorer. Det må skje umiddelbart for å imøtegå den alvorlige situasjonen for befolkningen i Gaza, sier EUs utenrikssjef Josep Borrell.

Samtidig som krigen raser i Gaza, prøver EU-landene å holde trykket oppe på Ukraina.

Også planen om å gi Ukraina 50 milliarder euro i budsjettstøtte neste år møter motstand. Her stiller særlig Ungarn seg på bakbeina – og kan få følge av Slovenia.

EU ligger også dårlig an når det gjelder å innfri løftet fra mars i år om å forsyne Ukraina med én million runder med ammunisjon innen ett år.

Samtidig prøver EU å holde presset oppe mot Russland. En tolvte sanksjonspakke skal være like rundt hjørnet.

(©NTB)