EU kan sette energiavtale med Norge ut av spill

Politikk: Det bekymrer de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein, som begge har gitt tommel opp for de nye energireglene. Etter det NTB kjenner til, er det nå betydelig uro i den islandske leiren.

Bekymringen har blitt tatt opp med Norge i interne samtaler, får NTB opplyst.

EUs fjerde energipakke, også kalt Ren energi-pakken, ble vedtatt i 2018 og er merket som EØS-relevant. Norge er dermed forpliktet til å innlemme de åtte direktivene og forordningene i pakken.

Tre av direktivene – fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet – er som kjent ferdig behandlet i Energidepartementet og oversendt regjeringen for godkjenning.

Det har fått Senterpartiet til å tenne på alle pluggene. Sp er imot å innlemme noen deler av pakken.

I EØS-avtalens paragraf 102 framgår det klart og tydelig at om man ikke lykkes med å bli enige om innlemmelse av EU-regelverk, skal partene se om det finnes alternative måter å sikre at reglene er like i EU og EØS.

Videre heter det at dersom partene ikke lykkes å finne en løsning, kan berørte deler av EØS-avtalen settes midlertidig ut av kraft.

Hvor stor del av EØS-avtalen dette vil gjelde, vil være en rettslig og politisk vurdering. Men ettersom det ikke finnes en domstol eller en tredjepart som kan avgjøre saken, er det i praksis opp til EU.

I EØS-avtalens 30-årige historie har man aldri kommet så langt som til punkt 5. I noen svært få tilfeller har kommisjonen startet prosedyren i artikkel 102, men da har man raskt greid å komme til enighet.

– Vi følger utviklingen på dette området tett. Men gitt den nasjonale konteksten og så lenge et endelig vedtak ikke er tatt, så vil vi ikke kommentere eller spekulere rundt mulige scenarioer, sier kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen til NTB.

I tillegg til de formelle reglene kommer de politiske koblingene EU kan velge å gjøre på andre områder, får NTB opplyst i Efta-sekretariatet.

Dette henger sammen med at EU i langt større grad enn før kobler ulike saksområder, understreket utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin siste redegjørelse om EU-samarbeidet til Stortinget i fjor høst.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener at det vil være brudd på EØS-avtalen om EU straffer Norge på denne måten.

– Jeg er ikke villig til å være med på en analyse der EU skal få muligheten til å koble ulike områder opp mot hverandre. En sånn tenkning er ikke i tråd med EØS-avtalen, sier Arnstad til NRK.

Men dette kan allerede være i ferd med å skje.

Norge vil også gjerne ha garantier om at dersom det blir en handelskrig mellom EU og USA, skal EUs tollmurer ikke ramme Norge. Noen slike garantier har ikke kommet.

Særlig når det gjelder fornybardirektivet har EU lagt uvanlig sterkt press på Norge. EUs handelskommissær Maros Sefcovic har gitt Norge frist til det neste EØS-rådsmøtet i mai med å vise framgang i saken.

EØS-avtalens paragraf 102 sier i klartekst at EØS-relevant EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen så raskt som mulig etter at det samme regelverket er vedtatt i EU. Per i dag har Norge et etterslep på over 500 rettsakter.

Men det kan straffe seg.

Foreløpig holder EU-kommisjonen kortene tett til brystet om hvilke scenarioer den ser for seg om energidirektivene nok en gang blir lagt i skuffen.

Kort fortalt kan EU bli hardere i klypa overfor Norge når det gjelder forhandlinger på andre politikkområder.

For eksempel har Norge lenge banket på døra til EUs helseunion. Der ser vi nå ut til å havne på B-laget.

(©NTB)