EU har en tøff høst i vente

Politikk: Ukraina-krigen kaster en skygge over mye av det som skjer i EU. Allerede torsdag skal de utenriks- og sikkerhetspolitiske komiteene i EU-parlamentet diskutere krigen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Men høsten blir også preget av en rekke andre store saker:

Høyt på lista står nye forhandlinger om EUs planlagte asylreform. Trass i at EU-landene tidligere i år ble enige om hovedlinjene i migrasjonspakten, gjenstår det å få de siste bitene på plass i høst.

Planen er at reformen skal gjelde fra begynnelsen av 2024. Den pålegger blant annet alle medlemslandene å bidra for å avlaste landene med flest asylankomster. Land som ikke vil ta imot asylsøkere, må betale.

Dette har både Polen og Ungarn strittet hardnakket imot, noe som kan komme til å prege de kommende forhandlingene i EU-parlamentet og Ministerrådet.

Den skal bidra til bedre selvforsyning av 34 ulike metaller og mineraler som er viktige i produksjonen av blant annet vindturbiner og elbiler. Hensikten er å gjøre EU mindre avhengig av land som Kina.

Men begge forslagene er blitt møtt med kritikk, og mye gjenstår når detaljene skal hamres ut. Begge forslagene er også merket som EØS-relevante av EU. Det vil si at lovene kan komme til å gjelde i Norge.

Sakene følges tett fra den norske EU-delegasjonen, som holder til et kort steinkast unna EU-hovedkvarteret i sentrum av Brussel.

– Europa står overfor krevende utfordringer når det gjelder blant annet sikkerhetspolitikk, klima og global konkurranseevne, sier Norges nyutnevnte EU-ambassadør Anders Eide i en pressemelding.

– Norge er ikke medlem av EU, men vi skal være en fremoverlent og aktiv partner, sier han.

Også forslaget om et nytt byggenergidirektiv, en av flaggsakene i EUs grønne giv, kan få problemer i sluttforhandlingene. Direktivet stiller blant annet krav til rehabilitering av dårlige bygningsmasser, noe som har gitt Tyskland kalde føtter, ifølge nettstedet Euractiv. Europas bygninger står for en tredel av energibruken og CO2-utslippene i EU.

Men i EU er det økende frustrasjon over at det går for fort i svingene i klimapolitikken. Ifølge Energi og klima ønsker det største partiet i EU-parlamentet, EPP, en pause i nye klimareguleringer, og i flere land, som Tyskland og Sverige, seiler klimaskeptiske partier i medvind.

Det samme gjelder i Nederland, der et nytt landbruksparti, BoerBurgerBeweging (BBB), ser ut til å fosse fram på en bølge av misnøye med EUs klima- og miljøpolitikk.

Også valget i Polen 15. oktober følges med argusøyne i Brussel. Her står kampen mellom dagens erkekonservative og EU-kritiske regjering fra Lov og rettferdighet-partiet (PiS) og det liberale Borgerplattformen (PO), ledet av tidligere EU-president Donald Tusk. Foreløpig har PiS en knapp ledelse over PO.

En stor joker er imidlertid partiet Konføderasjon, som ligger langt ute på høyresiden. Partiet ligger an til å få over 10 prosent av stemmene. I valget i 2019 hadde partiets leder fem punkter på programmet: Ingen jøder, ingen homoseksuelle og nei til abort, skatt og EU.

EU og Polen har vært i tottene på hverandre flere ganger, blant annet om PiS’ domstolsreform, som skulle sørge for at domstolene ble fylt opp med lojale partifolk.

Også valget i Slovakia 30. september blir spennende sett med EU-briller. Der håper tidligere statsminister Robert Fico og hans sosialdemokratiske parti Smer å gjenvinne makten. Lykkes det, har Fico lovet å sette en stopper for EUs sanksjoner mot Russland.

Det kan innebære at det blir vanskeligere å få saker gjennom i parlamentet.

I EU-hovedstaden blir det også spekulert friskt i den videre skjebnen til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Hun ble ansett som en blek kompromisskandidat da hun ble valgt i 2019, men har imponert mange med sin håndtering av både koronapandemien og Ukraina-krisen.

Det store spørsmålet er om hun er klar for fem nye år. Selv har hun til nå vært øredøvende taus om sitt kandidatur. Blant spørsmålene som reises, er om hun ønsker å pensjonere seg – von der Leyen fyller 65 neste år – eller om hun har andre jobber, for eksempel jobben som Nato-sjef, i kikkerten.

Et signal kommer kanskje når von der Leyen holder sin årlige tale om unionens tilstand i EU-parlamentet 13. september.

Hittil har EU beveget seg med søvnige steg når det gjelder utvidelse av unionen. Men krigen i Ukraina har fått fart i sakene.

– EU må være rede til å akseptere nye medlemmer innen 2030 dersom unionen ønsker å forbli troverdig, uttalte EU-president Charles Michel nylig.

Særlig østeuropeiske land ønsker tettere samarbeid, og etter Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor har tre nye land fått kandidatstatus: Ukraina, Moldova og Bosnia og Hercegovina. Også Georgia har sendt søknad.

Fra før er Albania, Montenegro, Serbia og Nord-Makedonia godkjent som kandidatland. Det samme er Tyrkia, men disse forhandlingene har lenge ligget i fryseboksen.

Men en ny utvidelse av EU vil kreve endrede regler på en rekke områder. Saken er ventet å stå høyt på agendaen når EUs stats- og regjeringssjefer drar til Granada på et uformelt EU-toppmøte 6. oktober.

I høst skal parlamentet og rådet også forhandle om to større lovpakker som EU-kommisjonen la fram før sommeren: En forordning om nullutslippsindustri (Net-Zero Industry Act – NZIA), som er ment å styrke Europas grønne industrier, og en forordning om kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act – CRMA).

En annen tung diskusjon er den omdiskuterte naturrestaureringsloven, som ble vedtatt av EU-parlamentet med et nødskrik like før politikerne tok ferie. Nå skal detaljene hamres fram i samarbeid med Ministerrådet. Der venter trolig nye strider.

Det kan komme til å prege høstens valg i Nederland, som finner sted i november. EUs hardtslående klimasjef Frans Timmermanns hoppet nylig av for å prøve å bli statsminister i hjemlandet. Hva valgresultatet blir, kan komme til å prege samarbeidet med EU.

Et annet valg som ventelig vil prege Brussel denne høsten, er valg på nytt EU-parlament og ny EU-kommisjon. Valgene finner først sted i juni neste år, men allerede i høst vil partiene til høyre og venstre begynne å posisjonere seg.

En annen debatt i gryningen er hvordan EU skal få fortgang i opptaket av nye medlemsland. For nå begynner køen av land som banker på EUs dør, å bli lang.

eu-høsten (©NTB)