EU-debatt om nye utvidelser skyter fart

Politikk: Når EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder sin tale om unionens tilstand i EU-parlamentet onsdag, er mulige EU-utvidelser ventet å bli et viktig tema.

EUs andre president, Charles Michel, har allerede slått fast at utvidelsen bør skje innen 2030. Og i Brussel seiler debatten nå opp som en av de store denne høsten.

Det er også knyttet stor spenning til om von der Leyen vil lette litt på sløret om sine egne framtidsplaner. Til nå har hun holdt kortene tett til brystet om hun ønsker å fortsette som EU-kommisjonens toppleder eller ei.

I mai gjorde en av EUs tungvektere, Frankrikes president Emmanuel Macron, helomvending og erklærte at han se utvidelsene skje så raskt som mulig. Macron har tidligere vært skeptisk til et større EU.

Etter sommeren har debatten for alvor skutt fart. «Putin vil ha mer land. EU har startet kappløpet for å komme først», skriver avisa Politico, kjent for å være blant de mediene som er tettest på det som foregår i Brussel.

Åtte land tripper nå utenfor EUs dør: Albania, Bosnia og Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia. Flere av dem har ventet i årevis, men EU har ikke akseptert nye medlemsland siden 2013, da Kroatia ble innlemmet i folden.

I tillegg fikk Ukraina og Moldova status som kandidatland i fjor, etter at Russland invaderte Ukraina.

Om alle får tommel opp, kan antall EU-land dermed telle 35 i 2030.

Også Tyrkia har bedt å få fortgang i sine medlemskapsforhandlinger, men har så langt fått beskjed om at landet må gjennomføre demokratiske reformer før det blir aktuelt.

Da skal toppmøtet vedta om EU skal starte formelle medlemskapsforhandlinger med Ukraina.

Ukraina har fått sju krav de må innfri, deriblant reformer for å håndtere korrupsjon og hvitvasking og lover mot oligarki. To krav er allerede innfridd: Økt mediefrihet og en rettsreform.

Tirsdag sa Ukrainas EU-ansvarlige Olga Stefanisjyna til avisa Financial Times at de også er rede til å gi minoriteter større rettigheter, deriblant morsmålsopplæring på skolen.

Ukraina har en stor ungarsk minoritet, og diplomater i både Brussel og Kyiv frykter at Ungarns president Viktor Orban vil bruke minoritetssaken som et påskudd til å blokkere forhandlingene med Ukraina.

Det er ikke det eneste problemet EU har å bale med foran en eventuell utvidelse.

For eksempel har flere EU-land ennå ikke anerkjent Kosovo som et selvstendig land. Blant disse er Spania, som dette halvåret har formannskapet i EU.

En utvidelse vil også kreve en større overhaling av EU-regelverket. Det gjelder ikke minst kravet om enstemmighet for å få noe vedtatt. Det gjelder blant annet en rekke saker i Ministerrådet, som utenriks- og sikkerhetspolitikk og budsjettspørsmål.

EU er også uenig med seg selv om en utvidelse vil kreve grunnlovsendringer. Det vil i så fall utløse folkeavstemninger i flere EU-land, noe diplomater i Brussel er lite sultne på.

– Europabevegelsen fikk et rush av nye medlemmer da Ukraina-krigen brøt ut. Så forsvant det, forteller hun til NTB.

– Det virker som om man ikke greier å ta innover seg at utenforlandet Norge kommer til å bli emda mer utenfor etter hvert som EU blir både større og mer integrert. – Men så lenge de store partiene, særlig Arbeiderpartiet, kvier seg for å løfte debatten, blir det vanskelig.

– I tillegg debatterer vi som om vi fortsatt var i 1994, sier Nordby Lunde.

Det er den russiske invasjonen i Ukraina som har fått fart i utvidelsesdebatten.

EU-toppmøtet i desember kan bli øyeblikket der prosessen for alvor settes i gang.

I tillegg er det utbredt frykt for at billig ukrainsk korn kan flomme inn over EUs grenser og drukne unionens egne bønder.

Leder av Europabevegelsen i Norge, Heidi Nordby Lunde, er usikker på om EU-debatten om utvidelser vil ha noe å si for den norske EU-debatten.

(©NTB)