Etter to år står krigen i Ukraina stille

Politikk: Da Russland gjennomførte sin fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022, trodde noen analytikere det kunne ta så lite som tre dager før de nådde hovedstaden Kyiv. To år senere er Kyiv fortsatt i ukrainske hender.

Etter store russiske framrykninger i starten av krigen, gjenerobret ukrainerne store områder gjennom sommeren og høsten 2022. Siden har det imidlertid vært få større bevegelser i frontlinjen, selv med kontinuerlige kamper. Dermed har begge parter skiftet fokuset til andre arenaer.

Den russiske presidenten viser også stadig vekk vilje til å gå med på en forhandlingsløsning – så lenge Russland får beholde de 15–20 prosentene av ukrainsk territorium som de i dag okkuperer, noe han vet godt at ukrainerne og Vesten ikke går med på. I intervjuet med den amerikanske TV-prateren Tucker Carlson for noen uker siden oppfordret Putin USA til å presse sin «satellittstat» Ukraina til forhandlingsbordet. Og han har fått noen grunner til å være optimist i det siste.

Hjørnesteinen i Putins strategi er det amerikanske presidentvalget i november. Ekspresident Donald Trump har antydet at han ikke vil støtte Nato-land som «ikke betaler», altså ikke øker forsvarsbudsjettene sine til målet om 2 prosent av BNP. Trump forventes heller ikke å støtte Ukraina og har lovet å framforhandle en «rask avslutning» på krigen.

– Putin ser Trump som en ødeleggende figur, sier forskeren Tatiana Stanovaja ved Carnegie Russia Eurasia Center.

– Slik holder de trykket oppe, sier Jack Watling og Nick Reynolds ved den britiske tenketanken Rusi.

Ukrainernes forsvarsindustri – og sivile – rammes samtidig av angrep med iranskproduserte «kamikazedroner» og krysserraketter. Luftvernet gjør sitt beste, men rammes også av ammunisjonsmangel. Russland har på sin side mobilisert forsvarsindustrien sin og lagt om økonomien til å utkjempe krigen. Mange kilder bemerker at russisk våpenproduksjon er avhengig av vestlige komponenter, som de egentlig ikke skal ha tilgang til på grunn av sanksjoner.

Angrepene rammer oljeraffinerier langt inne i Russland, og ikke minst den russiske svartehavsflåten. Vestlige kilder mener ukrainerne har senket om lag 20 prosent av denne. Det begrenser russernes evne til å hindre ukrainsk eksport av korn og andre landbruksprodukter.

Soldatfruer og etniske minoriteter i Russland har også skapt uro de siste månedene. Leiesoldatherren Jevgenij Prigozjin avslørte hvor skjørt Putins grep om makten er under sitt opprør sist sommer, da han var noen hundre kilometer unna Moskva.

– Men regimets evne til å håndtere kriser og det uventede er kraftig redusert, sier den britiske sikkerhetseksperten Mark Galeotti.

For Putin ser planen ut til å være enkel: vent og se. Han håper Vesten skal miste interessen og lysten til å støtte Ukraina, samtidig som russerne konstant legger press på dem gjennom angrep på bakken og i lufta. Det er en plan med klare ulemper: Krigen er svært krevende for Russlands økonomi og militære, og den skaper intern spenning og splid.

En stor, viktig støttepakke til Ukraina har stått fast i den amerikanske kongressen i ukevis. Resten av Nato sliter med å levere det amerikanerne ikke klarer å levere, idet store deler av lagrene ble tømt i Ukrainas mislykkede motoffensiv sist sommer. Både mange ukrainere og Vesten er skuffet og overrasket over at den ukrainske hærsjefen nylig ble avsatt.

Midt oppi alt dette inntok Russland industribyen Avdijivka, etter en mange uker lang strid som etterlot byen i ruiner. Ukrainske styrker trakk seg blant annet på grunn av ammunisjonsmangel. Slaget er en del av russernes taktikk ved frontlinjen: Små angrep som gjør at ukrainerne lider store tap de ikke har råd til, mens russerne kan innta nye stillinger.

Russerne møter også en rekke utfordringer. Den pensjonerte forsvarssjefen Jurij Balujevskij innrømmer at ukrainsk luftvern i praksis setter det russiske flyvåpenet på bakken, og at ukrainernes vestligproduserte artilleri er bedre enn det russiske. Ukrainerne har også stadig vekk angrepet russisk territorium med raketter og droner, noe som skaper et forklaringsproblem for Kreml. De liker nemlig å gi inntrykk av at livet i Russland er upåvirket av krigen.

På hjemmebane er det heller ikke bare velstand for Putin. Mange tusen russere ga sine underskrifter til krigsmotstanderen Boris Nadezjdin for å la ham stille i presidentvalget, noe regimet etter hvert valgte å slå ned på. Putin er sikret en ny periode som president i valget 17. mars, men støtten til Nadezjdin var et pinlig tegn for Kreml.

Tross slike utfordringer har Putin kapasiteten til å holde ut, økonomisk og militært. Det er også det han ser ut til å gjøre. En seier til Donald Trump i november kan bety slutten på amerikansk støtte til Ukraina. Russerne har større ressurser enn ukrainerne, både menneskelig og økonomisk. Og regimet synes å ha kuet all organisert opposisjon.

(©NTB)