Habilitet, politikk og Haugaland Kraft

Kommentar: Det er krevende å få innsyn i prosjekter i Haugaland Kraft. Henvendelser blir enten avslått på bakgrunn av det de kaller forretningshemmeligheter eller at enkeltprosjekter rett og slett ikke har egne regnskap. Kostnadene forsvinner i det store regnskapet.

Eksempler på det vi har forsøkt å få innsikt i er:

* Haugaland Kraft sitt DAB-prosjektet som ga skipsreder Ole Henrik Nesheim, i Karmøy Høyre, statsstøtte på bekostning av lokalradioene, og som Haugaland kraft siden 2015 har drevet med store underskudd (tall kostnadene).

* Og kraftselskapets nye satsing på mobiltelefoni, som også kan være et gigantisk tapsprosjekt.

Millioner av kroner blir disponert til prosjekter som tvilsomt har noe forankring i selskapets formål eller vedtekter. Investeringene og relativt omfattende prosjekter blir igangsatt uten godkjenning i selskapets styre eller at disse blir fremlagt for eierne. Tapsprosjektet startes med administrative avgjørelser.

Når da personer og selskaper med nære relasjoner til ledelsen i administrasjonen henter ut stor økonomisk gevinst på kraftselskapets taps-prosjekter, er det grunnlag for å stille spørsmål.

Når en rimelig forklaring på prosjektet uteblir og innsyn blir blokkert, vekker dette bare sterkere mistanke om at noe ikke er som det skal.

Formålet er å drive med overskudd

Haugaland Kraft har som formål å drive med overskudd og bidra til finansieringen av velferden i kommunene. Administrasjonen har ifølge vedtektene ikke mulighet til å starte eller drive prosjekter med underskudd.

Når administrasjonen da likevel bruker millioner av kroner på tapsprosjekter, er det kommunene og innbyggerne som belastes tapet. Det betyr mindre til eldreomsorg, skole, barnehage og annet som politikerne i valgkampen har snakket om.

Man må også spørre seg om hvorfor administrasjonen i Haugaland Kraft starter prosjekter som man aldri forventer skal bli lønnsomme, eller som vil tjene selskapet på noen måte.

Når det da også fremkommer klare indikasjoner på at enkeltpersoner og selskaper som administrasjonen har nær tilknytning til, henter ut millioner av kroner i gevinst på tapsprosjektene, blir dette alarmerende.

Dårlig politisk styring?

Bakgrunnen for at dette i det hele tatt foregår, er dårlig politisk styring. Det er tross alt kommunene som eier Haugaland Kraft, og det er bare politikerne som kan gjøre noe med problemet.

I valgkampen snakket politikerne om hvordan alt skal bli så mye bedre, men det er ingen som våger å utfordre Haugaland Kraft for å ta styringen og sikre at disse pengene kommer innbyggerne til gode.

Er det skipsredere, milliardærer, losjebrødre og andre allianser som egentlig styrer Haugaland Kraft?

Stadig flere politikere stiller spørsmål

Administrasjonen i kraftselskapet bestemmer også over flere titalls millioner kroner som hvert år skal tildeles i støtte til lag og foreninger. Hvor mye av disse pengene går til «venner og kjente»? Og hvordan kontrolleres dette av eierne? Svaret er at det ikke finnes noe kontroll.

En rundspørring blant politikere viser at det er mange som nå stiller de samme spørsmålene. Det fremkommer også at flere politikere og offentlig ansatte er tilbudt fordeler, reiser, VIP-kort og gaver fra rike personer og selskaper.

Da må man også stille spørsmål ved hvem det er som søker makt og setter seg opp på partilistene, og hva som egentlig er deres agenda.

Faren i et demokrati er alltid at folk med uærlige hensikter settes i posisjoner til å omfordele fellesskapets ressurser til seg selv eller andre de jobber for.

Utbrytere i Karmøy Høyre er tydelige på at bråket internt dreier seg mye om denne typen problemstillinger.

Kaoset i politikken i Karmøy etter valget viser seg også å dreie seg om lederverv, og maktposisjoner, ordførerverv – om hvem som skal sitte i representantskapet til Haugaland Kraft. Politikken er ikke lenger viktig, bare makt i Haugaland Kraft.

Avsløringene i Dagens Næringsliv

Dagens Næringsliv har satt søkelys på dette med habilitet, og der fremkommer det at det er grunnlag for å stille spørsmål også her lokalt. Som kulturminister hadde Thorhild Widvey (H) fra Karmøy en liste over styrekandidater som inkluderte milliardærer, forretningskontakter og Høyre-donorer. Over 30 fikk verv under Solberg-regjeringen.

Ektemennene til Høyre-toppene var også delaktige i å påvirke sammensetningen av statlige styrer. Dette var også tema under Arendalsuka nylig.

Penger, makt og hemmelighold

Nå spør enkelte lokalpolitikere seg selv hvem de har med seg på partilistene og hvem det er som har nære bånd til personer med penger og makt på Haugalandet.

Et søk i skattelistene på administrasjon og styremedlemmer i Haugaland Kraft avslører også at det ikke er «vanlige folks tur» å styre kommunenes pengemaskin. Angivelig er milliardærer og ansatte i elitenes selskaper satt inn i styret for å «profesjonalisere». De folkevalgte er fratatt innsyn og kontroll.

Nylig forsøkte angivelig også administrasjonen i Haugaland Kraft å vanne ut eierandelen til Karmøy kommune, for å hindre at kommunen beholdt sitt såkalte negative flertall. Dette fikk ordfører Jarle Nilsen krass kritikk for å være med på.

Det er også betenkelig at styreleder Petter Steen jr. og konsernsjef Pablo Barrera har hemmelig inntekt. I skattelistene er deres inntekter unntatt offentligheten. Hvorfor er det ikke åpenhet om dette?

Lav tillitt i befolkningen

I en meningsmåling før valget, fremkommer det også at innbyggerne på Haugalandet har lav tillitt til politikere og offentlig ansatte på Haugalandet.

I aldersgruppen 30-44 år er det bare 15 % som sier at de har stor tillitt. I aldersgruppen 65+ er tallet 20 %.

Disse nye avsløringene er ikke med på å løfte tillitten. Nå er det opp til de nye kommunestyrene å rydde opp og gjenopprette tillitten.