Enighet i jordbruksoppgjøret – bøndene får 1,1 milliarder kroner

Økonomi og næringsliv: – Det er kun Forsvaret som har hatt en sterkere vekst i budsjettene under Støre-regjeringen enn det matproduksjon og jordbruket har hatt. Det sier litt om den urolige og alvorlige tiden vi er inne i, sa landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) da avtalen ble presentert.

Han kunne røpe at rammen i oppgjøret var på 1107 millioner kroner. Bøndenes krav var i utgangspunktet på 2 milliarder kroner.

– Med denne avtalen styrker vi nasjonal beredskap og selvforsyning. Vi har tatt et veivalg for å sikre landbruk i hele landet som bidrar til trygghet for fremtiden, sier Sandtrøen.

– Det har vært manglende avklaring på et avgjørende spørsmål, og avstand på viktige områder, sier leder Tor Jacob Solberg i en pressemelding.

Småbrukarlaget mener at forhandlingene har vært konstruktive, men opplyser at de ikke kan stille seg bak protokollen og grunnlaget for årets oppgjør.

Avtalen staten og Bondelaget nå er enige om, legger opp til en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 747 millioner kroner. Målprisene foreslås økt innenfor en ramme på 288 millioner kroner.

Nivået på den totale budsjettoverføringen vil etter den inngåtte avtalen være på 29,7 milliarder kroner i 2026.

Det er en økning på 75 prosent fra 2021.

– Det som er viktig å få fram, er at når mediene skriver i dag at det er en ramme på 1107 millioner kroner, så er det penger som legges på toppen av de milliardene som er i jordbruksavtalen fra før, sier Sandtrøen.

– Jeg står her alene. Vi har jobbet for at et samlet norsk landbruk skulle ta ansvar for en avtale til det beste for norske bønder. Og jeg mener det er dypt beklagelig at Bonde- og Småbrukarlaget valgte å bryte årets forhandlinger, sa han på pressekonferansen.

Han mener det ligger en stor styrke i å greie å lande enigheten sammen.

– Men vi er to organisasjoner med ulike vurderinger, og jeg tar til etterretning at de valgte å bryte årets forhandlinger, sier han.

Bondelaget mener nå at inntektsgapet i jordbruket er tettet.

– Vi har forhandlet fram en avtale som gir bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med andre yrkesgrupper i 2026. Det er et gjennomslag med stor verdi, ikke bare i årets forhandlinger, men i hele bondelagets historie, sier Gimming.

De årlige forhandlingene startet 9. mai.

Senterpartiet hadde landbruksministeren fram til de gikk ut av regjering i februar. De har markert seg svært kritiske til statens tilbud og bedt dem tenke seg om.

– Samtidig må jeg si at jeg fortsatt er skuffet over Arbeiderparti-regjeringens svake utgangspunkt for forhandlingene. De startet forhandlingene med å levere en kald skulder til landbruket. Det er likevel imponerende at landbruket har klart å forhandle inn over 300 millioner kroner i forhandlingene, sier han.

– Det er bra at Arbeiderparti-regjeringen ikke har fått gjennomslag for å øke gapet mellom landbruket og andre grupper, legger han til.

Bonde- og Småbrukarlaget trakk seg fra forhandlingene fredag formiddag og er ikke del av enigheten.

Norges Bondelag ble med videre i forhandlingene og er nå altså kommet til enighet med staten.

Leder Bjørn Gimming i Bondelaget sier at noen vil være fornøyde med avtalen, mens andre ikke deler den oppfatningen.

Nå sier Senterpartiets Erling Sande, som er leder i næringskomiteen, at han i utgangspunktet er positiv til enigheten.

(©NTB)