Eldre minoritetskvinner mangler økonomisk sikkerhetsnett, ifølge ny rapport

Sosiale forhold: Dette viser rapporten «Eldre uten sikkerhetsnett», som er utarbeidet av Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA).

Garantipensjonen, tidligere kalt minstepensjon, i Norge ligger i dag på litt over 230.000 kroner. Men for å kvalifisere til dette må man ha bodd i Norge i over 40 år.

For dem som ikke har bodd her lenge nok og heller ikke har vært i arbeidslivet, blir pensjonen cirka 110.000 kroner. Selv om du har vært 15 år i fulltidsarbeid etter at du kom til Norge, får du ikke mer enn rundt 160.000 kroner utbetalt som pensjonist.

Dette gjør at mange må over på behovsprøvde ytelser, som de må dokumentere overfor Nav at de har rett på. Samtidig gjør språk og byråkratisk kompetanse innvandrerkvinnene til en av gruppene med dårligst forutsetninger for å manøvrere trygdesystemene.

– Jeg har vært på mange forskjellige intervjuer, men det er vanskelig, sier hun til Nynorsk pressekontor.

Nå er hun frivillig hos MiRA. Ressurssenteret driver blant annet med kurs, foredrag og veiledning for minoritetskvinner. Hun er redd for at pensjonisttilværelsen kan by på problemer.

– Når det gjelder grenser for pensjon kan det bli vanskelig. Jeg har ikke bodd i Norge i 40 år, så da må jeg finne andre løsninger, sier Eldow.

I dag har 7 prosent av pensjonistene i Norge innvandrerbakgrunn. I takt med at det blir flere pensjonister totalt, er det også ventet at andelen med innvandrerbakgrunn vil øke. De neste 40 årene vil prosenten tredobles, ifølge SSB.

Leder for MiRA-senteret, Khansa Ali, forteller at for noen av kvinnene er det fare for forsømmelse.

– Kvinnene som kommer til oss, er flinke økonomisk, men de må klare seg med veldig lite, sier hun.

Mange er avhengige av barna for å få hjelp til å oversette og tyde informasjon fra Nav. I noen tilfeller ender de pårørende opp som både forsørger og sykepleier.

– Dette gjør også noe med dem som er pårørende. De som må forsørge eller pleie foreldrene sine, slår i større grad ut på målinger av stress og svekket livskvalitet, sier Ali.

– Det er nettopp en ordning som skal sikre en samlet inntekt på nivå med garantipensjonen fra folketrygden. Vi er godt fornøyd med at vi i Norge sikrer at alle kan leve anstendige liv og har ikke planer om å gjøre endringer på denne ordningen.

MiRA-senteret er likevel ikke tilfreds med ordningen. De peker på at den må søkes på hvert år, med kontrollsamtaler to ganger i året der man må dokumentere egen økonomi. Stønaden blir også redusert om man selv eller ektefelle har inntekt. Har man oppsparte midler, må disse brukes opp først.

Ali mener man må finne måter å gi tilbud på sånn at flest mulig får tilgang til alle tjenestene. Hun peker på at de eldre kvinnene som ikke er i arbeidslivet, fortsatt gjør mye usynlig arbeid. Både frivillig og i familien.

– Minoritetskvinnene må få respekt og sikres en alderdom som ivaretar deres behov, sier hun.

Maymoona Eldow kom til Norge fra Sudan for ti år siden. I hjemlandet jobbet hun som førsteamanuensis i naturfag, men hun har slitt med å finne jobb i Norge.

MiRA-rapporten viser blant annet at eldre innvandrere rapporterer oftere om dårligere helse, særlig psykisk helse, enn befolkningen ellers. Samtidig bruker de mindre helsetjenester, spesielt hjemmebaserte tjenester og sykehjem.

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ellen Bakken er ikke enig i at systemet forsømmer eldre minoritetskvinner. Hun viser til ordningen supplerende stønad som de med under 40 års botid kan søke på.

(©NTB)