Eksperter: Varmt hav kan føre til fiskerikollaps
Varmere vann i Nord-Atlanteren kan få store konsekvenser for fiskerinæringen, ifølge forskere.
Vær: I store deler av Atlanterhavet har det vært rekordvarmt de siste månedene. Utenfor kysten av Storbritannia har temperaturene vært 5 grader høyere enn normalt, og amerikanske myndigheter har kalt situasjonen «mer enn ekstrem».
Hovedårsaken antas å være den globale oppvarmingen i kombinasjon med naturlige variasjoner.
– Det siste tiåret har marine hetebølger forstyrret fiskerier over hele verden, sier forsker Christopher Free ved University of California i USA.
– Hvis det fortsetter å være varmt i Nord-Atlanteren, kan det ligge an til lignende katastrofer, legger han til.
Forsker Olav Sigurd Kjesbu ved Havforskningsinstituttet i Norge sier at såkalte pelagiske fiskebestander er følsomme for temperaturendringer. Dette er arter som primært verken lever nær land eller nær havbunnen.
– Vi har allerede sett at klimaet påvirker deres utbredelse, deres evne til å gyte og dødelighetsrater, sier han.
– Rask oppvarming av havet kan få disse endringene til gå raskere, legger han til.
Tidligere var norsk vårgytende sild den største fiskebestanden i hele Nord-Atlanteren.
Den britiske organisasjonen Marine Conservation Society (MCS) frykter at varmere hav og dårlig fiskeriforvaltning vil føre til kollaps av fiskebestander. I så fall kan tusenvis av stillinger knyttet til fiskeri i ulike land forsvinne.
– Uten samordnet og effektiv planlegging kan fiskeriressursene våre risikere overutnyttelse, overfiske og til og med kollaps av bestander, sier Erin Priddle fra MCS.
Mange arter er i ferd med å flytte seg nordover til områder med kjøligere vann. Men de kan bli erstattet av arter som tidligere levde lenger sør.
– De vil bringe med seg litt mer mangfold, mener Donlon.
Erin Priddle sier det er viktig at fiskeriforvaltningen tar hensyn til endringene i fiskebestandene.
Også professor Geraint Tarling, tilknyttet British Antarctic Survey, bekrefter at en rekke arter er på vei nordover. I Arktis kalles prosessen «atlantifisering», siden varmere vann fra Atlanterhavet trenger inn i Polhavet.
Sverdfisk og månefisk ble den gang omtalt som mulige nykommere. Også hvittingen kunne få problemer på grunn av varmere vann.
I dag sier Kjesbu i Havforskningsinstituttet at oppvarmingen kan få stor betydning for hvittingens evne til å formere seg.
Arter som ikke har mulighet til å flytte, risikerer å få store problemer. Sjøplanter, skjell og alger kan bli drept av den pågående undersjøiske hetebølgen, advarte den britiske forskeren Richard Unsworth i forrige måned.
Flere av fiskeartene i den nordlige delen av Atlanterhavet er avhengig av kjølig vann for å formere seg.
Bestanden av norsk vårgytende sild har allerede gått kraftig tilbake siden 2009. Utviklingen antas å være knyttet til oppvarmingen av havet.
Temperaturøkningen i Nord-Atlanteren er en skremmende situasjon, mener Craig Donlon i den europeiske romfartsorganisasjonen Esa. Samtidig tror han økosystemene vil tilpasse seg endringene.
Allerede i 2004 skrev Aftenposten at sild og torsk kunne bli skiftet ut med nye arter i Nordsjøen på grunn av klimaendringene.
(©NTB)