Eksperter om lav dollarkurs: Liten vits i å selge seg ut av aksjefond

Økonomi og næringsliv: Å spare i aksjefond betyr gjerne at man får et lite utvalg av fond, deriblant flere globale fond, der en stor del av aksjene stammer fra amerikanske selskaper. Dette betyr at avkastningen på slike fond blir mindre når dollaren er svak. Men det betyr nødvendigvis ikke at det er en god idé – rent økonomisk – å selge seg ut av slike fond.

Det er konklusjonen til en rekke eksperter NTB har vært i kontakt med.

– I 2025 og nå i starten av 2026 har rene USA-fond vært de mest solgte fondene hos Nordnet. Det er naturlig at noen blir mer skeptiske til USA-eksponering når dollar og amerikanske tech-aksjer svinger kraftig, og vi ser perioder hvor kapital flyttes mot mer hjemme- og Europa-orienterte fond, sier spareøkonom Else Sundfør i Nordnet Norge til NTB.

– Det er fullt mulig at vi går inn i en periode hvor dollaren svekker seg mer varig mot flere valutaer, og enkelte analysemiljøer skisserer scenarioer med tosifret prosentvis fall over flere år. Men valutamarkeder er notorisk vanskelige å forutsi, så dette bør ikke være hovedgrunnlaget for at småsparere endrer en ellers fornuftig sparestrategi, understreker Sundfør.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 er enig i dette.

– Situasjonen i verden har endret seg, men det gjør den hele tiden. De som har sittet rolig i båten og spart som før har fått god avkastning i mange år, gjennom urolige tider med opp- og nedturer. Problemet er at det ikke er noen opplagte alternativer til brede, globale fond som gir en garantert bedre avkastning over tid for en vanlig fondssparer, sier han.

– For en vanlig fondssparer, som meg, skal det veldig mye til å slå markedet ved å time riktig tidspunkt for kjøp og salg. Selv proffene sliter med det, sier Gundersen.

– Hvis man blir engstelig for pengene sine fordi det er politisk og økonomisk usikkerhet og uro i verden, kan det hende at investering i aksjer eller aksjefond ikke er det rette. Aksjekursene vil alltid svinge og den som ikke orker den påkjenningen, bør søke andre alternativer for pengene sine, sier han.

Gundersen mener at man da bør velge rentefond eller andre renteplasseringer. Risikoen blir mindre, men det blir også den forventede avkastningen.

– Det er jo mulig å velge et såkalt valutasikret fond, slik at du «låser» valutakursen på dagens nivå, men siste 20 års historikk har vist at det ikke har vært så smart, sier Kvadsheim.

Ifølge ham henger det sammen med at norske kroner fungerer litt som en støtpute når markedet er nervøst. Da faller ofte kronekursen, fordi investorer unngår små markeder som det norske, noe som faktisk er positivt for ditt globale fond, og motvirker noe av aksjefallet.

– I tillegg har valutasikring en ekstra kostnad. Jeg ville nok derfor sittet rolig i båten om dette er penger som er ment for virkelig lang sparing, anbefaler også Kvadsheim.

– Det er noe vi aldri har opplevd tidligere – for ti år siden utgjorde de 8 prosent. I tillegg handler disse selskapene aktivt med hverandre; de er hverandres største kunder og leverandører. Dette gir en betydelig konsentrasjonsrisiko. Hvis én av dem snubler, vil det ramme de andre sju også. Etter mitt syn er dette den største risikoen nå i et globalt fond, sier han.

Næss mener dog ikke at standardrådet om å tenke langsiktig er utdatert, men peker på at den store konsentrasjonen i USA og teknologi gjør at risikoen i globale indeksfond i dag er annerledes enn tidligere.

– For noen kan det derfor være fornuftig å supplere med Europa, vekstmarkeder eller Norge – heller enn å gjøre store «alt eller ingenting»-endringer, mener Næss.

Geopolitiske endringer og uro slik man ser nå, betyr ikke nødvendigvis at risikoen i globale indeksfond øker, selv om dollaren skulle holde seg svak over lengre tid.

Alternativet er å selge seg ut av globale fond og kjøpe seg inn senere på et mer gunstig tidspunkt.

Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim sier at ekspertene er svært delte i spørsmålet om dollarkursen.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea peker på at det som er unikt i dag er den store konsentrasjonen der de åtte største selskapene utgjør mer enn en firedel av samlede verdier i et indeksfond.

(©NTB)