Eksperter: Neppe fred mellom Ukraina og Russland – på lenge

Politikk: Tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, nå assosiert partner i Geelmuyden Kiese, har liten tro på USA og Europas forsøk på å få til en fredsavtale mellom Ukraina og Russland.

Karlsen ekspert på sikkerhetstrusler og krigen i Ukraina.

– Det er viktig å huske på at denne krigen startet i 2014 og fikk sin opptrapping i 2022. Det er snakk om en langvarig utmattelseskrig, som vinnes av den som holder ut lengst. Og den som altså klarer å mobilisere mest folk, den som har størst industriell kapasitet til å lage våpen og som får mest støtte utenfra, sier han til NTB.

– Russland ser ikke ut til å være villig til å gi noe, slik man må i enhver forhandling. Det så vi etter møtet mellom Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump i Alaska tidligere i år, sier Riddervold, som også er forsker ved NUPI og senior fellow ved University of California, Berkeley.

Hun viser også til at telefonsamtalen mellom USAs utenriksminister Marco Rubio og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mandag heller ikke har ført prosessen videre.

Samtalen førte til at det planlagte, nye møtet mellom Trump og Putin i Budapest ble avlyst i denne omgang, trolig fordi Russland ikke er villig til å fire på sine maksimalistiske krav.

– Så langt har Putin fortsatt en klar målsetting om å ha kontroll over Ukraina, eller i hvert fall hindre at Ukraina blir Nato-medlem og at landet kan fungere som en stat. Ingen ting har endret Putins overordnede mål her, mener Karlsen.

Han forklarer at Putin verken bryr seg om moralske aspekter eller økonomiske konsekvenser av krigen.

– Han ser ut til å ha full intern kontroll, til tross for enorme tap av liv ved fronten. Ved å rekruttere soldatene frivillig og betale godt når de blir drept har han klart å minske motstanden mot de høye tapene, mener Karlsen.

Han sier at dette får Putin til selv om Russland i snitt antas å tape rundt 1000 mann per dag på slagmarken.

– Frontlinjen har heller ikke flyttet seg i særlig grad. Russland kontrollerte 18 prosent da krigen startet, nå har de 19 prosent. Det hindrer ikke Putin i å fortsette krigen, mener Karlsen.

Karlsen mener heller ikke at Trump kan klare å få Putin til å inngå fred.

– Russland er ikke avhengig av USA. Det er Ukraina. Så Trump må eventuelt velge å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nok til at han gir seg. Europa vil neppe ha nok ressurser til å støtte Ukraina tilstrekkelig uten USA, mener Karlsen.

– Kanskje Putin på et tidspunkt vil se seg tjent med en våpenhvile, men da bare for å få en pause, komme til hektene igjen. Hans mål for Ukraina vil nok ikke endres, tror Karlsen.

– Samarbeidet er også bedre mellom USA, Ukraina og Europa enn det var i begynnelsen av Trumps presidentskap. Det gjelder både diplomatisk nivå, og på områder som våpenkjøp – hvor Europa kan kjøpe våpen fra USA til Ukraina, droneteknologi og energi, sier Riddervold.

– I Europa dreier spillet seg om å få med seg Trump, og få ham til å legge større press på Putin. Så langt har ikke Trump vært villig til det, understreker hun.

Hun peker dessuten på at Europa forsøker å øke den militære støtten til Ukraina, samtidig som de øker de økonomiske sanksjonene mot Russland, og de ønsker å få med seg USA på begge deler.

– Prisen for Putin med å fortsette krigen må utvilsomt bli høyere – og det viktigste her er nok først og fremst det som skjer på bakken. Europeerne forsøker nå, blant annet gjennom våpenkjøp fra USA, å styrke ukrainerne på bakken, sier Riddervold.

– EUs forhandlinger om hvordan man skal kunne bruke den russiske sentralbankens midler i europeiske banker er også veldig viktig for å kunne gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg de neste to-tre årene. Trolig kommer det en beslutning om dette veldig snart, sier hun.

– I EU forsøker man nå å jobbe rundt Orban for å få Ukraina inn i EU. Det diskuteres også om Ukraina kan bli et gradvis medlem, der ulike forpliktelser skal tre i kraft gradvis. Et EU-medlemskap vil være en viktig sikkerhetsgaranti for Ukraina.

– Men prosessen fram til våpenhvile vil ta tid, og så lenge presset på Russland ikke er stort nok, kommer man ikke videre. Dette står på Russland, ikke Ukraina, legger Riddervold til.

Marianne Riddervold, forsker ved Arena Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo, peker også på at det er lite som har endret seg politisk og diplomatisk.

Karlsen mener at det er helt usannsynlig at Russlands president Vladimir Putin vil godta noen fredsavtale.

Så lenge Russland får støtte fra Kina, Iran og Nord-Korea og klarer å opprettholde sin militære kapasitet og rekruttering av soldater vil krigen bare fortsette, mener Karlsen.

Riddervold trekker fram at samarbeidet i Europa når det gjelder å finne løsninger for å støtte Ukraina har utviklet seg raskt, både i EU og i den såkalte koalisjonen av villige.

Riddervold mener europeerne har innsett at de må gjøre mer, og at de jobber både med hvordan styrking av Ukraina kan finansieres, og med hvordan en våpenhvile kan organiseres.

Riddervold peker også på at Ukraina ønsker medlemskap i EU, noe som hittil har vært vanskelig. Både fordi EU-medlemskap krever oppfyllelse av en rekke betingelser som Ukraina per nå ikke er i stand til – og fordi Ungarns statsminister Viktor Orban har lagt ned veto.

(©NTB)