Eksperter: Krigshandlingene i Midtøsten – diplomatiets fallitt

Politikk: Direktør Henrik Urdal i fredsforskningsinstituttet Prio sier det er åpenbart at både Israel og USA nå har tilsidesatt de vanlige diplomatiske kanalene.

– Trump hadde en uttalt målsetting om å gi Iran en frist til å inngå en avtale. Så angriper de før fristen. Våpnene fikk snakke, og det er en stor fallitterklæring for diplomatiet generelt i verden, sier Urdal.

Han understreker det alvorlige i at store mektige stater med omfattende militær makt handler i strid med diplomatiske virkemidler og folkeretten.

Seniorforsker emeritus Sverre Lodgaard ved NUPI fastslår også at diplomatiet har vanskelige kår for tida.

– Diplomati skulle bety at USA og Iran forhandlet videre. Isteden beordret den amerikanske presidenten bombing av Iran og krevde ubetinget kapitulasjon. Trump uttalte også at det var på tide med et nytt regime i Iran. Disse uttalelsene inviterte ikke et Iran med respekt for seg selv til samtaler, fastslår Lodgaard.

Urdal påpeker at Trump har gjort det til et varemerke å være uforutsigbar.

– I det private næringsliv kan det kanskje fungere å true og lokke, men det er en svært dårlig løsning for å skape langsiktig tillit blant internasjonale aktører. Vi ser at den linjen Trump står for, underminerer det helt fundamentale grunnlaget for diplomatiet; som er tillit og forutsigbarhet, sier Urdal.

– Det gjør det enda farligere at Trump er så kunnskapsløs. Han vet ikke hva som er de riktige metodene og har ikke alltid tydelige ideer og preferanser.

Urdal mener at våpenhvile er et helt åpent spørsmål.

– Det er mulig å få til en våpenhvile, men iranerne ønsker trolig ikke å vise at de legger seg på ryggen med en gang. Både Iran og Israel vil vise at de har muskler. Det kan vippe mot en våpenhvile på kort sikt, men den vil være dårlig fundert. Den er ikke bygget på tillit, men tvert imot på uforutsigbarhet, understreker Urdal.

– Atomavtalen fra 2015, som Donald Trump sa opp, var veldig god. Den innebar blant annet at det ville ta minst ett år for Iran å lage nok våpenmateriale for én bombe. I avtalen lå det at forpliktelsene til Iran skulle oppheves etter 10–15 år, men dette kunne man ha bygd videre på og forbedret i en ny avtale. Nå er disse mulighetene forskuslet, sier Lodgaard.

Han peker på at Israels bombing av Iran er åpenbare brudd på folkeretten. Angrepene er bygget på påstanden om en fremtidig trussel.

– Slik vi hørte amerikanerne si i 2003 da de angrep Irak, minner han om.

Urdal peker også på at avtalen fra 2015 var vellykket, både for å forhindre iransk anrikning av uran og for å ha en overvåkingsmekanisme på plass.

– Bombing er en kortsiktig løsning, så vi må holde på muligheten og håpe at partene kan vende tilbake til forhandlingsbordet, mener Lodgaard.

– Situasjonen er farlig fordi en hendelse lett kan utløse en annen, mener han.

Heller ikke Urdal frykter at denne konflikten utløser en tredje verdenskrig, men mener også at det er helt reell fare for en regional storkrig.

Et annet spørsmål er økt fare for ekstremisme og terrorisme.

– Med tanke på radikalisering er situasjonen i Gaza mer alvorlig. Men vi har fått en situasjon med flere varme fronter og økt polarisering. Dette gir helt klart økt potensial for politisk vold, slutter Urdal.

Urdal mener at Trumps våpenhvileforslag som kom natt til onsdag, bygger på makt og manglende tillit, og dermed er svært skjørt.

Bare timer etter Trumps fredsinitiativ meldte det israelske militæret at det hadde skutt ned flere to raketter fra Iran. Israels forsvarsminister gikk raskt ut og opplyste at han hadde instruert militære til å svare kraftfullt. Iran nektet for å ha brutt våpenhvilen.

Lodgaard mener man kunne ha oppnådd mye ved forhandlingsbordet før amerikanerne slapp sine bomber.

Lodgaard mener det er en forståelse for at konfliktene mellom Israel og Iran må løses diplomatisk.

Lodgaard frykter ikke at situasjonen skal utløse en tredje verdenskrig. En regional storkrig er det imidlertid fare for, mener han.

(©NTB)