Ekspert ut mot bunadsdebatten: – Polarisering ingen er tjent med

Økonomi og næringsliv: – Bunaden er et plagg som setter både hjerter og sinn i brann. Mange har sterke meninger om bunad, og grunnen til det er at vi bruker den i sammenhenger som er viktige, sier Unni Irmelin Kvam til Nynorsk pressekontor.

Hun driver podkasten Bunadspodden, som til nå teller 37 episoder. I podkasten tar Kvam for seg ulike sider ved folkedrakttradisjonen vår, og nettopp hvorfor bunaden betyr så mye for folk.

– Vi advarer mot en kommersialisering der håndverket blir erstattet av produkter fra tekstilindustrien, sier Urfjell til Nynorsk pressekontor.

Han er tydelig på at bunaden stadig er i utvikling, og at dette skal skje i dialog mellom bunadsbrukeren og bunadstilvirkeren, men …

– Bunaden er et håndverksprodukt. Erstatter du håndverk med industri, er det ikke lenger en bunad, sier han.

Han mener det verste som kan skje for bunadene våre fremover, er at folk slutter å engasjere seg.

– Det å ikke bry seg er verre enn å bryte med og endre tradisjoner. For å holde kulturarven vår levende må vi ha en samtale mellom folk – om hva som er og hva som skal være kulturarv, sier Urfjell.

– Det finnes mye fint i silke, men det har ikke helt riktig snitt. Så jeg tenker at med bærekraft som bakgrunn, vil jeg prøve å forandre bunaden min minst mulig og kjøpe minst mulig dill. Jeg ønsker ikke å modernisere kjempemye, men heller hedre tradisjonen bunaden står i, sier hun.

Kvam mener mediene lar bunadsdebatten styres av kommersielle aktører som bidrar til unødvendig forbruk.

– Et forbruk som ikke fører til bærekraft, og som gir mikroplast i havet og skader mennesker på jorda. Vi vet alle hvor polyesterklær havner: I land der uskyldige og fattige mennesker sliter med å håndtere søppelet vårt, plastklær vi ikke lenger vil bruke, og som ikke lar seg bryte ned så lett.

Hun utdyper:

– Oppslagene i sosiale medier og mediene preges av at noen blir satt opp mot hverandre. Det er jo klart at mediene tjener på klikk og derfor legger opp til at det skal være klare og tydelige konfliktlinjer: Da får man et «influenser med polyesterskjorte-lag» og et «fattig tradisjonshåndverker-lag», eller alternativt et «redde verden fra tekstilavfall-lag». Det er en polarisering ingen er tjent med, sier Kvam.

– Det er det som er så fint med å lage podkast om bunad, som man finansierer med egne penger. Jeg trenger ikke å forholde meg til hva kommersielle aktører ønsker å reklamere for gjennom redaksjonelle tekster eller influensere på Instagram: Jeg er redaksjonelt fri til å lage episoder om bunaden på Unesco-listen eller om Giklingbunadens utvandring fra Sunndal til USA og hjemreise igjen gjennom Nordmøres største spleis, sier hun.

Unni Irmelin Kvam mener det i samfunnet som helhet finnes et stort kunnskapshull om bunader.

– Vi mangler grunnleggende kunnskap, både om historie og tradisjonshåndverk, og det gjør at vi må starte bunadssamtalen på null hver eneste sesong.

I år har spesielt ett tema rundt bunadsbruk blusset opp i forkant av nasjonaldagen. Artisten Sandra Lyng har lansert «Lyng Wear drømmebluse» som et alternativ til linskjorta som hører til nordlandsbunaden. Dette har satt fart i debatten, noe blant andre NRK og Dagbladet har omtalt. I et innlegg i VG argumenterer Lyng for at det må være mulig å skape noe nytt uten å bli angrepet av «bunadspolitiet». Hun har fått tilsvar fra Torbjørn Urfjell, som er direktør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet.

Unni Irmelin Kvam ønsker å holde på tradisjonen med bunadsskjorte i lin.

Gjennom podkasten sin prøver Unni Irmelin Kvam å fortelle andre historier om bunaden.

(©NTB)