Eide: Økt oppslutning i Nato om fullstendig ukrainsk krigsseier

Politikk: Alliansen har de siste dagene hatt et uformelt utenriksministermøte i Praha.

Dette har foregått med russisk framgang på slagmarken i Ukraina og gjentatte angrep mot grenseregionen Kharkiv nordøst i landet som bakteppe.

– På den ene siden er det en helt ærlig erkjennelse av at det er krevende nå. Så begynner jo amerikanske og andre våpen å komme fram, som jevner ut situasjonen litt, men det er fortsatt viktig å være ærlig på hvor krevende det er, sier Eide til NTB om samtalene i den tsjekkiske hovedstaden.

– Det har blitt en mye sterkere tydelighet om at det vi og mange andre mener, er at de skal vinne. At Ukraina skal kunne komme ut av dette som en suveren stat med territoriell integritet, og at Russland skal drives tilbake til sine grenser, sier han videre.

Eide sier at det har vært en «erkjennelse av at vi kanskje ikke har vært tydelige nok på hva målet har vært» med støtten.

– Når man mener det, må man hjelpe dem til å klare det, legger han til.

Ukraina har lenge bedt om hjelp til å styrke luftvernet, og også om å få tillatelse til bruk av vestlige våpen mot mål i Russland. Særlig angrepene mot Kharkiv, der russiske styrker angriper fra like over grensa, har gjort det aktuelt.

Norge har åpnet for dette, det samme har blant andre Nederland og Tyskland, og fredag også USA. Flere land har sagt nei til dette, i frykt for å bli en direkte part i krigen.

– Du vinner jo ikke krigen med luftvern, du beskytter deg med luftvern. Det er viktig at man tillater Ukraina å bruke vestlige og avanserte våpen bak fiendens linjer, og det vil ofte være bak fiendens linjer inne i Ukraina, men også i Russland, for eksempel mot utskytningsramper, sier Eide.

Samtidig har landene lagt forskjellige føringer for hvor i Russland våpnene kan brukes. Blant annet skal USA ha krevd at de kun skal brukes for å forsvare Kharkiv, mens Norge har åpnet for bruk mot «mål som er relevante for krigføringen i Ukraina».

Det enkelte medlemsland bestemmer over våpnene det har donert, men Eide sier at det ikke er noen land i alliansen som tar til orde for å nekte andre å tillate slik bruk.

– Sånn sett tror jeg, sett fra et ukrainskvennlig perspektiv, at dette var et godt møte, sier han om samtalene i Praha.

– Siden Russlands fullskala invasjon i 2022 har de allierte donert rundt 40 milliarder euro i militær støtte til Ukraina hvert år. Vi må minst opprettholde dette nivået på den årlige støtten så lenge det er nødvendig, sa han fredag.

Norge har forpliktet seg til å hjelpe Ukraina med 75 milliarder kroner over fem år. Eide sier det er bred oppslutning i Nato om å styrke støtten, og viser til at Norge fredag kunngjorde rundt 3,5 milliarder kroner i ytterligere støtte.

I tillegg ble den tiårige sikkerhetsavtalen mellom Norge og Ukraina formelt undertegnet i Stockholm av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Alliansen jobber også med å styrke koordineringen av støtten. Eide sier at Norge «støtter tenkningen om at man skal ha felles mål, men også felles rapporteringer». Han er tydelig på at Ukraina-støtten må økes.

– Ingen kan slå seg på brystet og si at vi gjør nok. Det som er nok, er ikke hva naboen gjør, men det som trengs på slagmarken, sier Eide.

Utenriksministeren sier samtidig at Nato-landene nå slutter sterkere opp om målet om en suveren seier for ukrainerne.

Denne uka har spørsmålet om hvorvidt ukrainerne skal få bruke vestlige våpen mot mål på russisk territorium, stått sentralt.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa i et intervju forrige helg at medlemslandene bør tillate bruk av våpen inne i Russland. Fredag sa han at selvforsvar ikke er eskalering av krigen.

Stoltenberg har bedt medlemslandene om å forplikte seg til å opprettholde nivået på militærstøtten fra de første drøye to årene av krigen.