Eide: Mange føler på en dyp uro – bærebjelkene i utenrikspolitikken er utfordret

Krig og konflikter: Grunnpilarene i sikkerhets- og utenrikspolitikken består, men de blir utfordret, sa Eide da han holdt regjeringens utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget tirsdag.

Helt siden oppbyggingen etter andre verdenskrig har Norge lent seg på to grunnpilarer i internasjonal orden, innledet Eide: FN og folkeretten, som danner fundament for en regelstyrt verdensorden, og et forsvarssamarbeid innen Nato, med USA som vår viktigste sikkerhetsgarantist.

Nå blir begge bærebjelkene utfordret, konstaterte han.

– I dag føler mange på en dyp uro. Mange spør seg om freden igjen kan være truet. Det er forståelig, fordi vi står i en daglig storm av enkelthendelser, sa Eide.

– Men også fordi det stilles spørsmål ved de grunnleggende sikkerhetspolitiske fortøyningene. Holder de om det skulle blåse ytterligere opp? fortsatte han.

Utenriksministeren understreket at det er viktig at man snakker ærlig og tydelig om det som nå skjer.

– Dette er ikke tiden for å underkommunisere alvoret i situasjonen, sa han.

Eide viste samtidig til de langsiktige båndene mellom USA og Norge, og han argumenterte med at vi ikke kun er avhengig av forholdet til den enhver tid sittende administrasjon.

– Det er fortsatt i Norges interesse å ha et godt samarbeid med USA. Det er fordi USA er kritisk viktig for Norges sikkerhet.

Der man tidligere snakket om byrdefordeling, går diskusjonen også om byrdeforskyvning, påpekte Eide.

– Altså at atomparaplyen består, men med færre soldater på bakken, sa han.

– Som forutsatt, falt både børsene, dollaren, oljeprisen og tilliten til amerikansk økonomi, repliserte han, og tilføyde at toll av dette omfanget svekker verdensøkonomien og setter svært mange arbeidsplasser i fare.

Eide viet mye tid til EU og arbeidet regjeringen nå legger ned for beskytte Norge i tollkrigen. Selv om ingen i EU har interesser av å holde Norge på utsiden av eventuelle beskyttelsestiltak, kan vi ikke ta for gitt at de ikke treffer oss likevel.

– Vi må erkjenne at EØS-avtalen ikke står øverst på dagsordenen når EU-landene møtes for å svare på amerikanske tiltak, sa Eide.

Han mener det er avgjørende at EU lykkes, både i handelspolitikken, men også når det gjelder sikkerhet og støtte opp om Ukraina.

– Når USA nå trekker seg tilbake fra mye globalt samarbeid, må vi forvente at stormakter som Kina fyller noe av det rommet USA etterlater seg. Hvilke rom de ønsker å fylle, og hvordan, gjenstår å se, sa han.

Han beskrev Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk rival. Landet ventes også å bli viktigere i rollen som klimaaktør, særlig etter at USA har trukket seg fra Paris-avtalen, mente utenriksministeren.

– Vi skal utvise forsiktighet i samarbeidet med Kina og kinesiske aktører der det berører vesentlige forhold knyttet til nasjonal sikkerhet. Norge skal arbeide systematisk og helhetlig for å identifisere og redusere risikoen overfor Kina til et akseptabelt nivå.

Han tegnet et bilde av USA som en mer ustabil partner i forsvars- og sikkerhetssamarbeidet. På bare elleve uker har man sett en kraftig omvelting i politikken, og Maga-bevegelsen er i gang med å gjennomføre dype endringer i det USA vi kjenner.

Den amerikanske presidenten Donald Trump har ment at europeiske Nato-land skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar. Dette er et av temaene som kommer til å prege Nato-toppmøtet i juni, der planen er å vedta et nytt prosentmål.

Eide konstaterer også at vi står midt i det største tilbakeslaget for verdenshandelen siden andre verdenskrig etter at Trump innførte omfattende tollsatser.

Eide trakk også fram Kina og spørsmålet om hvilken rolle landet får framover.

(©NTB)