Dyster ramme for markering av atombombingen av Hiroshima og Nagasaki

Krig og konflikter: 6. og 9. august er det 80 år siden USA bombet Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen. De to atombombene drepte mellom 150 000 og 246 000 mennesker. I tillegg slet de som overlevde bombene og etterkommerne deres, med traumer og senskader som kreft og misdanninger.

– I år har vi en veldig spesiell bakgrunn for markeringen. Det sikkerhetspolitiske landskapet er preget av at trusselen om bruk av atomvåpen har økt. De siste årene har trenden der atomvåpenstatene ruster ned sine arsenaler snudd, nå øker antallet operasjonelle atomvåpen, sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, Ican Norge.

– Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, parallelt med at atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, legger til rette for et nytt våpenkappløp, advarte Sipri.

Sipri påpekte at den økte spenningen internasjonalt har ført til at de ni atomvåpenmaktene planlegger å øke sine lagre. Sipri mente at epoken med nedgang i antallet atomvåpen går mot slutten.

Widskjold peker også på at verdens mest aggressive stater, Israel, USA, Russland, India og Pakistan, er de som selv har atomvåpen.

Widskjold legger til at USA også har førstebruk av atomvåpen som en del av sin doktrine, altså kan også USA bruke atomvåpen først.

I mai i år brøt det ut kamphandlingene mellom atommaktene India og Pakistan, og kampene ble karakterisert som de verste på over 20 år. Pakistans statsminister Shehbaz Sharif innkalte som følge av konflikten landets nasjonale atomvåpenmyndighet til møte.

I juni skapte Israel og USA stor spenning i Midtøsten da de angrep Iran med begrunnelse om å ødelegge landets atomprogram, som de mente var i ferd med å utvikle atomvåpen.

– Det var to atomvåpenmakter som angrep et land som ikke hadde atomvåpen, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, påpeker Widskjold.

Forsker ved Stabsskolen i Forsvaret Hanne Eggen Røislien mener at konflikten mellom Iran og Israel satte en dyp støkk i befolkningen.

– Analyser i ettertid viser at det oppsto en stor redsel i sivilbefolkningen både i Israel og Iran for at atomvåpen kunne bli brukt. Det har klart en avskrekkende effekt, mener hun.

4. august bekreftet president Donald Trump at to amerikanske atomubåter er flyttet til en ny region, som en reaksjon på uttalelser fra Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev. Før helgen sa Trump at atomubåtene skulle flyttes til «passende regioner» på grunn av Medvedevs uttalelser.

Ekspresidenten, som i dag er viseformann for det russiske sikkerhetsrådet, hevdet blant annet at hvert nye ultimatum fra Trump er en trussel og et steg mot krig for USA.

– Da blir årets markering av Hiroshima og Nagasaki utrolig viktig for å minne verden om hvor farlig atomvåpen er! Vi må stå sammen med de overlevende etter atombombene i Japan. Vi må stigmatisere bruken av atomvåpen og be alle land om å slutte seg til atomforbudet.

– Halvparten av verden har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud. Det er bare et lite antall land i verden som bruker atomvåpen som sin forsvarsstrategi, deriblant Norge gjennom Nato.

– Norge er svært tydelige på at ingen nye land skal skaffe seg atomvåpen. Det er bra og i tråd med folkeretten. Men det er en tydelig dobbeltmoral når vi samtidig tviholder på retten til å være beskyttet av britiske og amerikanske atomvåpen. Det gjør oss ikke tryggere, understreker Widskjold.

– Det er på tida at Norge tar avstand fra atomvåpen og slutter seg til FNs atomvåpenforbud, legger hun til.

Tidligere i sommer la det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri fram en rapport som viser at atomnedrustningens tid er forbi, og at verdens kjernevåpenmakter øker sine lagre.

Russiske ledere har siden invasjonen av Ukraina i februar 2023 flere ganger truet med å ta i bruk atomvåpen dersom russisk territorium trues. I november i fjor undertegnet dessuten president Vladimir Putin en ny atomvåpendoktrine som åpner for bruk av atomvåpen dersom landet blir angrepet med konvensjonelle våpen, mens den forrige doktrinen slo fast at slike våpen bare skulle benyttes dersom de ble angrepet med atomvåpen.

– Da var Norge veldig klar på at angrepet på Iran var et brudd på folkeretten, sier Widskjold.

Under et fransk-britisk toppmøte i London i begynnelsen av juli var et av de store temaene atomvåpen. Storbritannia og Frankrike undertegnet en erklæring for koordinering av landenes atomvåpen. Erklæringen åpnet for at Storbritannia og Frankrike, som er de eneste atommaktene i Europa, sammen skal kunne svare på «enhver ekstrem trussel mot Europa», skrev Reuters.

Widskjold peker på at det økte spenningsnivået og mistroen mellom stater kan utløse hendelser som kan starte en atomkrig.

(©NTB)