Dette kunne vært året hvor domstoler stilte Trump til ansvar

Kriminalitet og rettsvesen: I den såkalte dokumentsaken mener påtalemyndigheten å kunne bevise at Trump viste fram topphemmelige militære angrepsplaner til gjester på en golfklubb. Han skal også ha overtalt sin advokat til å lyve overfor FBI om de mange hemmeligstemplede dokumentene som ble oppbevart i Trumps hjem i Mar-a-Lago.

Disse oppsiktsvekkende detaljene gjorde ikke inntrykk på den omstridte føderale dommeren i saken, Aileen Cannon. Etter mange utsettelser avviste hun saken med henvisning til at spesialetterforskeren Jack Smith var ulovlig oppnevnt.

Men høyesterett har hindret at rettssaken kom opp før valget 5. november. Det sørget domstolens flertall for i en kjennelse som gir ekspresidenter en utstrakt immunitet.

Alle handlinger som presidenten har gjort i embets medfør, har ifølge høyesterett immunitet.

Men det 165 sider lange rettsdokumentet inneholder også en rekke hittil ukjente detaljer om hva som skjedde 6. januar 2021. Trump skal blant annet ha sagt at «detaljene ikke betyr noe» da han ble fortalt at de falske påstandene om valgfusk ikke ville holde i retten. Og han skal ha svart «Hva så?» da han ble informert om at visepresident Mike Pence var i fare under stormingen av kongressbygningen.

– Realiteten er at forsøkene på å holde den tidligere presidenten rettslig ansvarlig (før valget), uavhengig av det politiske landskapet, har mislyktes. Det betyr at det er opp til det amerikanske folket – ikke domstolene – å avgjøre hva de ser for seg for sin fremtidige president, sier Green til nyhetsbyrået AP.

Juridiske eksperter regnet dokumentsaken som den enkleste å prosedere av alle sakene mot Trump. Den omhandler forhold som skjedde etter at han gikk av som president.

Under en høring i juni fordypet hun seg i de såkalte Reno-reguleringene, loven om etikk i regjeringen og et esoterisk juridisk prinsipp, den såkalte «de facto-offiser-doktrinen.»

Ved dagens slutt hadde påtalemaktens voksende frustrasjon kokt over. Aktor David Harbach klaget på at han, på grunn av Cannons vedvarende spørsmål, bare hadde fått fram ett av sine poenger.

– Mr. Harbach. Jeg setter ikke pris på tonen din. Jeg tror vi har vært her før, og jeg forventer anstendighet i denne rettssalen til enhver tid, repliserte dommeren.

Høringen ble avsluttet uten en kjennelse.

Kjennelsen fra høyesterett kom 1. juli i år. Den sa at presidenten har full immunitet for handlinger gjort i embets medfør. Men domstolen sier også at presidenten ikke har immunitet for private handlinger, for eksempel handlinger gjort som kandidat.

Med saken tilbake på sporet igjen uttalte dommeren i september at framdriften i saken ikke skal påvirkes av at det er valg. Obama-utnevnte Tanya Chutkan erkjenner at uansett hva hun bestemmer, kommer saken til å bli anket igjen, sannsynligvis til høyesterett.

Det betyr at denne rettssaken kan være et år eller mer unna.

Ifølge nyhetsbyrået AP lå alt til rette for at saken der Trump er anklaget for valginnblanding, skulle føres for retten tidlig i 2024.

De to sakene har ikke forsvunnet. Henleggelsen av dokumentsaken er anket. I valginnblandingssaken har spesialetterforsker Jack Smith lagt fram en ny beskrivelse av noen av anklagene mot Trump. Her skal han ha luket ut forhold som Trump kan ha immunitet mot etter høyesteretts kjennelse.

Disse to sakene gjør at valget for Trump ikke bare handler om presidentskapet, men også hans mulige frihet i framtiden. At sakene ikke er ført for retten, viser at Trump-teamet har lyktes i sin strategi om å dra ut tiden, mener jussprofessor Craig Green.

Den Trump-utnevnte dommeren Aileen Cannon gjorde det ikke lett for aktoratet. Hun har begrenset erfaring fra rettssaker, men drev skyggeboksing med aktoratet. Dommeren var veldig lydhør for forsvarernes mange innspill om å utsette og dra ting ut i tid.

Den føderale dommeren Tanya Chutkan la opp til at rettssaken om valginnblandingen skulle starte 4. mars. Donald Trumps forsvarere insisterte på at saken måtte avvises. De hevdet at Trump har absolutt immunitet fra rettsforfølgelse. Dommeren valgte til slutt å utsette saken til høyesterett hadde tatt stilling til presidentens immunitet.

(©NTB)