Dette er Tysklands regjeringskrise – og dette kan skje framover

Politikk: I november 2021 klarte Olaf Scholz noe ingen av hans partifeller hadde klart på nesten 20 år: Å sy sammen en regjeringskoalisjon ledet av sosialdemokratiske SPD. De skulle regjere sammen med De grønne og markedsliberale FDP. Den såkalte «trafikklyskoalisjonen» (navngitt etter partifargene) luftet store ambisjoner innen klima, offentlige investeringer og gjeninnføring av den såkalte «gjeldsbremsen», som var blitt skrinlagt under koronapandemien.

Knappe tre år senere er det over. Onsdag kveld trakk FDP seg ut av regjeringen, minutter etter at det ble kjent at Scholz hadde sparket partiets leder og finansminister Christian Lindner.

Det har vært et vanskelig ekteskap fra begynnelsen, men med Ukraina-krigen og påfølgende energikrise og høy inflasjon ble skillene mellom partiene ekstra tydelige. FDP har prioritert å hindre skatteøkninger og å få en slutt på underskuddsbudsjettering, som gjeldsbremsen skal hindre.

Det har vært nesten umulig å få på plass et statsbudsjett for 2025 – med et budsjettunderskudd på en milliard euro og en stagnerende tysk økonomi som bakteppe. Næringsminister Robert Habeck fra De grønne ville ta opp statsgjeld for å finansiere nye investeringer, noe FDP overhodet ikke var med på.

Utspillet gjorde at tyskerne begynte å forberede seg på regjeringskollaps, og onsdag møttes Scholz, Habeck og Lindner til krisesamtaler. En usedvanlig dramatisk kveld endte med at Lindner fikk sparken av Scholz. Statsministeren, som kalles «scholzomat» for sin tørre opptreden og manglende talergaver, brukte usedvanlig skarpe ord mot Lindner i en påfølgende tale. Han anklaget FDP-lederen for grovt egoistisk oppførsel, gjentatte tillitsbrudd, at Lindner ikke ønsket fellesskapets beste, og pekte på timingen for utspillet i lys av krigen i Ukraina og valget i USA.

Underveis i Scholz’ tordentale forlot FDP formelt regjeringen, med unntak av samferdselsminister Volker Wissing som velger å forlate FDP. Dermed er trafikklyskoalisjonen ferdig. Formelt fortsetter Scholz’ regjering nå som mindretallsregjering – men konstitusjonelle teknikaliteter gjør det nærmest uunngåelig at det blir nyvalg om kort tid.

Det som Scholz har varslet at han vil gjøre, er å stille et kabinettsspørsmål 15. januar – og dermed gi Forbundsdagen tid til å gjøre vedtak han mener ikke kan vente. Skulle ikke regjeringen få flertall for sin politikk i dette kabinettsspørsmålet, kan det utskrives nyvalg i mars.

Ved tre anledninger har noe lignende skjedd i Tyskland – da ved at regjeringspartiene har stemt mot sin egen regjering, for å utløse et nyvalg. I 1972 skjedde dette under Willy Brandt, i 1983 under Helmut Kohl, og i 2005 under Gerhard Schröder.

Valget ville ellers blitt holdt i september, og det ser dårlig ut på meningsmålingene for de tre partiene i trafikklyskoalisjonen. Målingssamlingssiden Wahlrecht.de viser at det ligger an til et svært godt valg for CDU og søsterpartiet CSU, mens alle de tre partiene i regjering ville falt kraftig om det var valg nå. Valget ville gått særlig hardt utover FDP, som ville falt under sperregrensen på fem prosent.

De tre partiene hadde en samlet oppslutning på 52 prosent ved valget i 2021, men ville nå endt på rundt 30 prosent – og vært mindre enn CDU/CSU, som stort sett måles til rundt 34 prosent. I øyeblikket ville ytre høyre-partiet AfD blitt Tysklands nest største parti, og hatt stor framgang sammenlignet med 2021. Ytre venstre-partiet BSW, ledet av populære Sahra Wagenknecht, ville også gjort et sterkt valg, mens Wagenknechts gamle parti Die Linke ville falt langt under sperregrensen.

I forrige uke publiserte Lindner og FDP et dokument der de krever «grunnleggende reorientering» av den økonomiske politikken. De vil blant annet avskaffe det såkalte solidaritetspåslaget, en form for toppskatt, stanse alle nye næringsreguleringer, og avskaffe de særlige tyske klimamålene slik at landet kun forholder seg til EUs klimamål.

I Norge har man såkalt negativ parlamentarisme – det vil si at regjeringen bare må unngå å få flertallet på Stortinget mot seg. Tyskland praktiserer positiv parlamentarisme – en regjering må ha flertallet av Forbundsdagen med seg. Om opposisjonen velger å kaste regjeringen, må de samtidig foreslå en ny statsminister i et såkalt konstruktivt mistillitsforslag, skriver Forbundsdagen på sine nettsider.

Opposisjonen, ledet av kristendemokratene (CDU) krever at statsministeren stiller kabinettsspørsmålet raskest mulig, slik at valget kan holdes i januar. CDUs Friedrich Merz og Scholz møtes torsdag ettermiddag, og spørsmålet er altså om nyvalg skal holdes i januar eller mars.

(©NTB)