Dette er EUs våpen i en handelskrig med USA

Politikk: Trump har skapt sjokkbølger i Europa ved å true åtte land med kraftig økte tollsatser fra 1. februar etter at de i forrige uke sendte militært personell til Grønland.

Seks av landene – Frankrike, Tyskland, Danmark, Sverige, Finland og Nederland – er EU-land. I tillegg er Norge og Storbritannia truet.

Ettersom EU har felles handel- og tollpolitikk, er det unionen som helhet som må svare på Trumps trusler.

Torsdag denne uka samles EU-lederne til ekstraordinært toppmøte for å bli enige om hvilke grep som skal tas. Det er særlig to våpen som diskuteres:

Men etter at EU og USA i august ble enige om en avtale på 15 prosent toll på europeiske varer, ble denne planen utsatt til 7. februar i år. Da vil gjengjeldelsestollen automatisk tre i kraft – om ikke EUs medlemsland igjen stemmer for en ny utsettelse.

EU-parlamentet skulle etter planen gi endelig grønt lys for handelsavtalen med USA onsdag denne uka. Nå kan avtalen bli nedstemt – eller avstemningen utsatt.

EUs gjengjeldelsesplan omfatter toll på en lang rekke amerikanske produkter, herunder Boeing-fly, soya, bourbon og Harley Davidson motorsykler.

Hensikten er å avskrekke økonomisk tvang mot hvilket som helst av EUs 27 medlemsland. EU definerer tvang som at et tredjeland anvender eller truer med å anvende tiltak som påvirker handel eller investeringer, og med det forstyrrer EUs og medlemslandenes legitime, suverene valg.

Våpenet åpner en lang rekke muligheter for press mot dette landets – i dette tilfellet USAs – industri og økonomi.

For eksempel kan det handles i euro i stedet for dollar. Amerikanske virksomheter kan bli stengt ute fra offentlige anbud i EU, fra å investere i EU-land og fra bruke sine patenter i EU.

I tillegg kan EU innføre eksportforbud eller legge begrensninger på varer som USA trenger.

Frankrikes president Emmanuel Macron har allerede ivret for å lade bazookaen.

Også lederen for den liberale Renew-gruppen i EU-parlamentet, Valerie Hayer, har oppfordret til å bruke mekanismen.

Andre EU-land er mer skeptiske og frykter at tiltaket kan skade EUs økonomi og europeiske forbrukere. I tillegg finnes det få alternativer til amerikanske fond for risikokapital.

For å aktivere mekanismen trengs grønt lys fra minst 15 medlemsland som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning.

Først da har kommisjonen grønt lys til å forberede tiltak, som skal tre i kraft innen seks måneder. EU sier tidsrammen er veiledende.

Men selv det å utløse en gransking under mekanismen kan sende et sterkt budskap om at EU er villig til å slå tilbake mot sin viktige allierte.

Men EU-kommisjonens talsmann for handel Olof Gill oppfordret mandag til å roe gemyttene.

– Vi prøver å forbli rolige. Vår prioritet nå er å unngå opptrapping og å snakke om straffetoll. EU-lederne snakker sammen. I tillegg fortsetter forbindelsene til USA på alle nivåer. Noen ganger er det mest ansvarlige lederne kan gjøre, å vise tilbakeholdenhet, sa han.

Etter at Trump først lanserte sitt nye tollregime 2. april i fjor, utarbeidet EU en konkret plan for gjengjeldelsestoll. Planen beløper seg til i alt 93 milliarder euro – drøyt 1000 milliarder kroner.

EUs anti-tvangsinstrument ACI, kjent som bazookaen, er et nytt verktøy, etablert i 2023, som aldri tidligere har blitt brukt.

Dersom mekanismen tas i bruk, kan et av de største målene være amerikanske teknologigiganter.

Selv om dette skulle skje, kan det ta tid før tiltaket blir iverksatt. Først skal tredjelandet som anklages for skadelig handelspolitikk, granskes. Deretter får medlemslandene åtte til ti uker på seg til å støtte et forslag til handling.

EU-kommisjonen har fått kritikk for å legge seg flat for Trump i fjorårets handelsforhandlinger, og flere har tatt til orde for at denne gangen må man svare med hardt mot hardt.

(©NTB)