Derfor er ikke Mondelez på EUs sanksjonsliste

Politikk: En rekke selskaper i Norge har den siste tiden bestemt seg for å boikotte Freia. Grunnen er at eieren Mondelez står på Ukrainas svarteliste over selskaper som fortsatt opererer i Russland.

I ettertid har flere selskaper snudd i saken og avsluttet boikotten. Det skjedde etter et møte i Utenriksdepartementet denne uken.

Norske myndigheter har flere ganger påpekt at verken Freia eller morselskapet Mondelez står på listen over selskaper som er sanksjonert av EU og Norge. Det kan det være tre grunner til.

Tre vilkår må være oppfylt for at sanksjonene skal kunne tre i kraft:

* De må være i tråd med en rekke juridiske kriterier.

* De må være basert på tilgjengelige bevis. Hver oppføring på sanksjonslisten må tåle en runde i retten ettersom den sanksjonerte kan anke beslutningen til EU-domstolen.

* De må få støtte fra samtlige av EUs medlemsland.

Det siste kravet har skapt trøbbel for unionen tidligere. Ungarn har truet med å blokkere EUs sanksjoner mot Russland en rekke ganger det siste året.

Stano viser til at det er EUs juridiske rammeverk og EUs medlemsland som avgjør hvilke sanksjoner som skal innføres. Det skjer uavhengig av eventuelle sanksjoner i tredjeland.

– Når det gjelder EUs sanksjoner mot Russland, er disse målrettet mot den russiske regjeringen og økonomiske eliten for å hindre Kreml i å finansiere invasjonen av Ukraina, der russiske styrker angriper sivile, sykehus og infrastruktur, sier Stano, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Disse ble utvidet da Russland i fjor anerkjente de to ukrainske regionene Luhansk og Donetsk som selvstendige stater. En ny, kraftig utvidelse ble iverksatt da Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar. En rekke individer og organisasjoner ble ført opp på sanksjonslisten, med mål om å svekke den russiske økonomien.

EU har innført til sammen ti sanksjonspakker mot Russland det siste året. Norge har i stor grad sluttet seg til disse.

Det er EU-kommisjonen og EUs utenrikssjef som sammen foreslår sanksjoner. Disse blir så vedtatt av EUs medlemsland.

Sanksjonsregimet er en viktig del av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, skriver EU-kommisjonens pressetalsperson Peter Stano i en epost til NTB. Hovedmålet er ikke å ramme EU-aktører, fortsetter han.

EU har hatt sanksjoner på plass mot Russland siden invasjonen av Krym i 2014.

(©NTB)