Den uka skal saken om babyforbytting i retten igjen

Politikk: Ingen vet hva som skjedde da de to nyfødte jentene ble forbyttet på fødestua på Eggebønes og ble med feil foreldre hjem.

Da sannheten kom for dagen i 2021, saksøkte de to forbyttede jentene, nå voksne kvinner, og den ene involverte moren stat og kommune. De mener både staten og Herøy kommune har brutt deres rett til privat- og familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. De mener også de har rett på en oppreising fra staten.

Kvinnene tapte i tingretten i fjor, og anket saken til lagmannsretten. Rett før ankebehandlingen I Borgarting lagmannsretten, inngikk den ene kvinnen, Linda Gotaas, forlik med staten og kommunen.

– Det mest klanderverdige i denne saken, etter vår mening, er myndighetenes behandling av det de fant ut på 1980-tallet. De fant ut at den ene datteren ikke vokste opp i sin biologiske familie. De fant også ut hvem hun mest sannsynlig var forbyttet med, sier advokat Sølvi Nyvoll Tangen, som representerer moren, til NTB.

Kvinnen som vokste opp med hennes klient, møter også i retten denne uka, men ønsker ifølge advokat Kristine Aarre Hånes ikke å kommentere saken nå.

De to kvinnene ble i tingretten dømt til å betale Herøy kommunes sakskostnader. For den ene kvinnen er beløpet 236.625 kroner, mens det for kvinnen hun vokste opp med som mor, kreves 118.312 kroner.

Tangen sier at de har anket alle sider av tingrettens dom.

– Feilen som ble gjort, kan derfor verken tilskrives staten eller kommunen, heter det i dommen.

I tingrettsdommen står det at saken reiser prinsipielle spørsmål som ikke har vært prøvd for domstolene tidligere. Helsedirektoratet fant på 1980-tallet ut at det hadde skjedd en forveksling, men fortalte ikke dette til de involverte. Dette mener Tangen er det sentrale poenget i saken.

– På dette tidspunktet var de to jentene over 18 år. For meg er det helt utrolig at myndighetene da ikke tok kontakt med de to familiene, informerte dem og ga dem mulighet til å velge om de ville ta kontakt, sier hun.

Stat og kommune mener blant annet taushetsplikt var til hinder å informere om forbyttingen på 1980-tallet.

– Min klient Linda Gotaas har gjort et selvstendig valg i å inngå forlik og legge saken bak seg nå. Staten har gitt henne en kompensasjon, og kommunen har frafalt sakskostnader. Gotaas har hele tiden hatt et ønske om å snakke med staten og kommunen, og det har hun nå endelig fått, selv om dette kom veldig sent, og i form av en rettsmegling, sier advokat Bjørn Rener-Larsen til NTB.

For verken staten eller kommunen innebærer forliket noen form for erkjennelse av ansvar. Dette vil både staten og kommunen stå ved, og kreve frifinnelse i lagmannsretten, ifølge sluttinnleggene. I tillegg til at de mener sakene er foreldet, mener de at vilkår for erstatning ikke er til stede.

Fordi saken er unik i norsk rettshistorie, er det vanskelig å avgjøre en eventuell erstatning.

Tirsdag starter ankesaken i lagmannsretten. De to kvinnene som denne uka får anken behandlet, er mor og datter som i 2021 fikk vite at de ikke var biologisk i slekt.

Den aktuelle fødestuen var privat drevet, og verken kommune eller stat var involvert i driften i 1965. Tingretten slo fast at forbyttingen mest sannsynlig skjedde da de private ansatte på sykehjemmet, og ikke den statlig ansatte jordmora, tok seg av barna.

Etter dommen i tingretten anket alle de tre kvinnene. Linda Gotaas har imidlertid inngått forlik med staten. Hun får 550.000 kroner til dekking av saksutgifter og økonomiske tap. De andre kvinnene fikk samme tilbud, men takket nei.

(©NTB)