Den katolske kirke starter jakten på en ny pave

Religion og livssyn: Da argentinske Jorge Mario Bergoglio overtok som pave i 2013, var han ikke bare den første jesuitten som inntok Den hellige stol, han var også den første paven på nesten 1300 år som ikke kom fra Europa.

Nå skal en ny pave finnes, men det er mange hensyn å ta – noen teologiske, andre geografiske.

Flest katolikker lever i Latin-Amerika og Nord-Amerika, trolig rundt 525 millioner. I Europa lever det rundt 286 millioner katolikker, i Afrika over 135 millioner, i Asia drøyt 120 millioner og i resten av verden drøyt 10 millioner.

Valget av pave Frans var derfor naturlig ut fra antallet katolikker på kontinentet han kom fra, men skjedde til kritikk fra mer konservative krefter som mente at han var alt for liberal.

Spekulasjonene rundt en etterfølger har vært mange de siste årene, også blant kardinalene i Vatikanet som avgjør.

Parolin spilte blant annet en nøkkelrolle da Vatikanet inngikk en historisk avtale med Kina om utnevnelse av biskoper i 2018.

Den 60 år gamle patriarken i Jerusalem, Pierbattista Pizzaballa, blir også trukket fram som en mulig etterfølger. Han er Den katolske kirkens overhode både i Israel og Palestina, samt i Jordan og på Kypros.

Pizzaballa, som er italiensk, tilhører Fransiskanerordenen som ble grunnlagt av Frans av Assisi i 1209.

Zuppi som er kjent for å sykle rundt i universitetsbyen Bologna, mener Europa må ta imot flere flyktninger og migranter og ønsker homofile katolikker velkommen i kirken.

69 år gamle Claudio Gugerotti fra Verona i Italia, som har vært Vatikanets språkmektige ambassadør i en rekke land, blant dem Ukraina, står også på listen over mulige kandidater.

Det samme gjør den 66 år gamle erkebiskopen i Marseille, Jean-Marc Aveline. Han er født i Algerie, men har tilbrakt mesteparten av livet i den franske havnebyen, der han er en kjent skikkelse.

Smilende og vennlig har Aveline vært en ivrig pådriver for dialog mellom ulike religioner og kulturer, og han har også vært en forkjemper for migranters rettigheter.

Han er den første katolske biskopen i Sverige siden reformasjonen og ble i utnevnt til kardinal i 2017.

Arborelius mener også at Europa må ta imot flere migranter, men han er kjent for å være dogmatisk og står fast på at Den katolske kirke ikke skal vie likekjønnede.

68 år gamle Mario Grech fra Malta, som er generalsekretær for bispesynoden i Vatikanet, er kjent for å balansere mellom de ulike teologiske retningene innen kirken. Han regnes også som kandidat.

Erdo har et langt mindre liberalt syn på migranter, likekjønnede ekteskap og skilsmisse enn det pave Frans hadde, og det nære forholdet hans til Ungarns høyrenasjonalistiske statsminister Viktor Orban taler trolig ikke til hans fordel.

Erkebiskopen i Luxembourg, 67 år gamle Jean-Claude Hollerich, er i likhet med pave Frans jesuitt og tilbrakte over 20 år i Japan.

Han regnes i motsetning til Erdo som relativt liberal, har markert seg i miljøspørsmål og mener kirken må følge med i tiden og være åpen for reformer.

Tagle er karismatisk, veltalende og kjent for å være morsom, og han har ved flere anledninger gått hardt ut mot Den katolske kirken, blant annet i spørsmålet om overgrep mot barn begått av prester.

I likhet med pave Frans taler Tagle ofte de fattige og marginalisertes sak, og han var også blant de fremste kandidatene sist det skulle utpekes ny pave.

Den 76 år gamle erkebiskopen i Yangon, som er Myanmars eneste kardinal, har ved en rekke anledninger kritisert militærjuntaen i landet og blant annet forsvart den muslimske rohingya-minoriteten.

I 2010 hevdet han rett nok at han ikke ønsket å bli pave, men han er en språkmektig og bereist mann som blant annet har gjestet Verdens økonomiske forum i Davos gjentatte ganger. Der har han talt næringslivstopper midt imot.

Erkebiskopen i Kinshasa i Kongo, 65 år gamle Fridolin Ambongo Besungu, er den eneste fra Afrika som har sittet i pavens kardinalråd. Han regnes som konservativ og er en uttalt motstander av likekjønnede ekteskap.

Erkebiskopen i New York, 75 år gamle Timothy Dolan, er også å finne på lista over mulige kandidater. Han har irske aner, er kjent for sin jovialitet, men er samtidig konservativ og en iherdig abortmotstander.

Om en av disse ender opp som pave, vil først bli klart når sørgeperioden i Vatikanet er over og kardinalene samles til konklave i Det sixtinske kapell.

Først når de har blitt enige, og hvit røyk stiger opp fra kapellets pipe, er en ny pave utpekt.

Blant dem som er trukket fram som mulige etterfølgere, er den 70 år gamle kardinalen Pietro Parolin. Han har lenge vært nummer to i Den katolske kirke og har i egenskap av å være Vatikanets utenriksminister reist verden rundt og møtt mange ledere.

Erkebiskopen i Bologna i Italia, 69 år gamle Matteo Maria Zuppi, er også enkeltes favoritt. Han har i over 30 år fungert som en diskret diplomat og har blant annet vært pave Frans’ spesialutsending til Ukraina.

Biskopen i Stockholm, 75 år gamle Anders Arborseliu, regnes også som en mulig pavekandidat.

Det samme blir den 72 år gamle erkebiskopen i Budapest, Peter Erdo. Han regnes som intellektuell, svært språkmektig og har publisert over 25 bøker.

Erkebiskopen i Manila på Filippinene, 67 år gamle Luis Antonio Tagle, regnes som Asias fremste kandidat til pavestolen.

En av de mest innflytelsesrike kardinalene i Afrika, 76 år gamle Peter Kodwo Appiah Turkson fra Ghana, har ofte vært nevnt som en mulig første svart pave.

69 år gamle Robert Francis Prevost fra Chicago var i mange år misjonær i Peru, før han ble erkebiskop i Chiclayo. Han ble kardinal i 2023 og har hatt en viktig stilling som rådgiver for pave Frans i utnevnelsen av nye biskoper.

(©NTB)