Den amerikanske borgerrettskjempen Jesse Jackson er død

Krig og konflikter: Dødsårsaken ble ikke oppgitt, men Jackson hadde slitt med Parkinsons sykdom i nærmere ti år, skriver NBC.

– Hans ukuelige tro på rettferdighet, likestilling og kjærlighet løftet millioner, skriver familien.

Jackson deltok i demonstrasjoner sammen med Martin Luther King Jr. på 1960-tallet og var på samme hotell som King da han ble drept i Memphis i 1968. Han gråt åpenlyst i folkemengden da Barack Obama ble første afroamerikaner som ble valgt som president i 2008, og sto sammen med George Floyds familie da en tidligere politimann ble dømt for drapet på ham i 2021.

– Min velgergruppe er de desperate, de fordømte, de arveløse, de foraktede og de som blir sett ned på, sa Jackson i 1984.

Med valgkampene hans ble afroamerikaneres sak en sentral del av Det demokratiske partiet. Han lovet massiv jobbskaping, en slutt på «krigen mot narkotika» og økt likestilling for kvinner og etniske minoriteter. Etter nominasjonskampen i 1988 brukte han sin tale på landsmøtet til å oppfordre amerikanerne til å samle seg.

Der man vanligvis snakker om politiske fløyer på norsk, snakker man om vinger på engelsk. Jacksons engasjement gikk også utenfor USA: Han kjempet for en slutt på apartheid i Sør-Afrika og fungerte som spesialutsending til Afrika for president Bill Clinton. Han tok også på seg oppdrag for å få sluppet fri amerikanske fanger fra Syria, Irak og Serbia.

USAs høyredreining på 1990-tallet bidro imidlertid til å svekke Jacksons innflytelse. Hans tid på toppen av den amerikanske agendaen var heller ikke helt uproblematisk. Presidentvalgkampen hans i 1984 ble sporet av da det kom fram at Jackson hadde kalt New York for «Hymietown» – der «Hymie» er et nedsettende begrep for «jøde».

Sønnen Jesse Jackson Jr. satt i Representantenes hus fra Illinois fra 1994 til 2012, men havnet etter hvert i fengsel for å ha misbrukt 750.000 dollar i valgkampmidler.

Jackson ble kanskje mest kjent utover 1970- og 80-tallet, da han tok borgerrettskampen videre som leder for Operation Push fra 1971 og National Rainbow Coalition fra 1983, de to gruppene slo seg sammen i 1996. Han stilte som presidentkandidat i Det demokratiske partiet i 1984 og 1988 og gjorde det overraskende godt, særlig i 1988, der han vant 29 prosent av stemmene i primærvalget.

– Det er vårt partis utfordring i kveld. Venstre- eller høyrevinge, det trengs to vinger for å fly, sa Jackson.

(©NTB)