Charlie Hebdo fortsetter å provosere, ti år etter angrepet

Kriminalitet og rettsvesen: Tiårsdagen for det sjokkerende angrepet på ytringsfriheten brukes av det ytterst ateistiske magasinet til å sende en tydelig beskjed til de jihadistiske ekstremistene som stormet inn i lokalene 7. januar 2015.

Da jihadistene hadde drept til sammen tolv personer og såret ytterligere elleve, flyktet de og ropte «Vi drepte Charlie Hebdo!».

– De drepte ikke Charlie Hebdo. Vi vil at det skal vare i tusen år, sa redaktør Gerard Biard i et intervju med nyhetsbyrået AFP for kort tid siden.

De to brødrene som angrep magasinet, gjorde det fordi magasinet hadde publisert tegninger som karikerte profeten Muhammed, den viktigste figuren i islam.

Åtte av Charlie Hebdos ansatte og fire andre ble drept. Blant de drepte var flere av Frankrikes mest kjente karikaturtegnere, og det var starten på flere år med terrorangrep fra al-Qaida- og IS-medlemmer som krevde hundrevis av menneskeliv i Frankrike og resten av Vest-Europa i årene som fulgte.

– Satire har en egenskap som har gjort det mulig for oss å komme gjennom disse tragiske årene, nemlig optimisme, skriver tegner og magasinets hovedeier Laurent «Riss» Sourisseau, som selv overlevde angrepet i 2015, i bladet.

– Hvis du vil le, betyr det at du vil leve. Latter, ironi og karikaturer er manifestasjoner av optimisme. Uansett hva som skjer, dramatisk eller gledelig, vil ønsket om å le aldri stanse.

Målgruppa er ifølge magasinet «alle som er lei av å bo i et samfunn som styres av Gud og religion. Alle som er lei av det såkalt gode og onde. Alle som er lei av at religiøse ledere styrer livene våre».

President Emmanuel Macron og Paris-ordfører Anne Hidalgo skal delta på flere minnemarkeringer tirsdag, selve årsdagen for angrepet, samt et annet, relatert angrep mot et jødisk supermarked i Paris’ forsteder to dager senere. I løpet av tre kaotiske døgn ble til sammen 20 personer, deriblant tre angripere, drept i en serie jihadistiske terrorangrep i Paris-området.

Samtidig førte det til en bølge av spørsmål mot og tidvis kraftig kritikk av magasinets bevisst støtende og tidvis primitive form for humor, som føyer seg inn i en mangeårig fransk karikaturtradisjon.

Siden Charlie Hebdo ble grunnlagt i 1970 har det ofte oppholdt seg i grenselandet for brudd på franske lover mot hatefulle ytringer. Selv om blasfemi og religionshåning er tillatt, åpner disse lovene for å beskytte sårbare minoriteter.

Ytringsfrihetsforkjempere i Frankrike ser på muligheten for å kritisere og håne religion som en fundamental rettighet, som franskmennene har måttet kjempe for i flere århundrer i det tidligere sterkt katolske landet. Kritikere sier på sin side at magasinets humor i perioder krysser over i direkte islamofobi. De peker blant annet på en del av karikaturene av profeten Muhammed, som tilsynelatende knytter islam og terror opp mot hverandre.

Angrepet gjorde samtidig magasinet som tidligere hadde hatt et ganske lite nisjepublikum, til et kjent navn. Hundrevis av millioner av mennesker verden over ble plutselig kjent med Charlie Hebdo, samtidig som de slet med å forstå innholdet. Mer enn tre millioner mennesker gikk i solidaritetsdemonstrasjoner i hele Frankrike, og nærmere 40 verdensledere fløy til Paris for å uttale seg til forsvar for trykkefriheten.

– Mediene må ikke la se skremme, sa Norges daværende statsminister Erna Solberg (H).

Den første spesialutgaven etter angrepet fikk et opplag på over åtte millioner, samtidig som enorme mengder pengedonasjoner førte til spenning mellom den uventede økonomiske handlingsfriheten og magasinets anarkistiske ånd. Kort tid etter angrepet hadde Charlie Hebdo over 200.000 abonnenter, tallet har nå falt til 30.000 igjen. Samtidig selges det rundt 20.000 av hver utgave i løssalg, og opplaget er større enn før angrepet.

– Ett år senere er morderen fortsatt på frifot, sto det.

Det er heller ikke bare religion som har vært tema: i 2016 tegnet Riss selv en karikatur der et dødt syrisk flyktningbarn ble koblet opp mot en bølge seksualangrep i Tyskland, og året etter ble den nye førstedamen Brigitte Macron ønsket velkommen med en karikatur som tok opp aldersforskjellen mellom henne og ektemannen.

Utgaven som markerer tiårsdagen, inneholder bidragene fra en karikaturkonkurranse som ble utlyst i november. Serietegnere ble bedt om å sende inn sine «morsomste og slemmeste» framstillinger av Gud. Det kom ut søndag kveld.

Angrepet på Charlie Hebdo sjokkerte Frankrike og verden. I etterkant av drapene oppsto ordtaket «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie) for å uttrykke solidaritet med de drepte, deriblant kjente karikaturtegnere med pseudonymer som Cabu, Charb, Honoré, Tignous og Wolinski.

– Ideen bak er ikke å trykke hva som helst. Det er å trykke alt som får folk til å tvile, reflektere, stille spørsmål og ikke ha ideologiske skylapper, sa magasinets hovedeier Laurent «Riss» Sourisseau i et intervju med Le Monde i november.

Det er nå et titall faste tegnere i redaksjonen, som holder til på hemmelig sted. Og de skyr fortsatt ikke unna kontrovers. I august hadde Charlie Hebdo en forside der jomfru Maria ble karikert med m-kopper, noe som førte til to anmeldelser fra katolske organisasjoner i Frankrike. Ett år etter angrepet var Charlie Hebdos forside en karikatur av en skjeggete, gudeaktig figur med kalashnikov-gevær.

(©NTB)