Brukte klær ødelegger Afrikas miljø – men designere i Ghana ser løsninger

Natur og miljø: På et vidstrakt marked for bruktklær i Ghanas hovedstad Accra skynder handlelystne seg forbi hauger av plagg, ivrige etter å gjøre et kupp eller et designerfunn fra bodene som selger brukte klær importert fra Vesten.

På den andre siden av gaten utfolder en motefestival seg – her får klær et nytt liv med glamour og glitter. Modellene paraderer på en provisorisk catwalk i antrekk som designere har laget av klær og stoff kastet fra markedet – alt fra blomsterbluser og jeans til skinnvesker, capser og sokker.

Festivalen kalles «Obroni Wawu October» og bruker en setning som på språket akan betyr «død hvit manns klær».

Arrangørene ser på den årlige festivalen som en mindre måte å gripe inn i en ødeleggende syklus som har gjort vestlig overforbruk til et miljøproblem i Afrika.

Den arrangeres av Or-stiftelsen, en ideell organisasjon som jobber i skjæringspunktet mellom miljørettsferdighet og moteskaping.

Ghana er en av Afrikas største importører av brukte klær. Noen av de importerte klærne ankommer imidlertid i så dårlig stand at forhandlerne kaster dem for å gi plass til de neste forsendelsene.

I gjennomsnitt ender 40 prosent av de flere millionene med plagg som eksporteres til Ghana hver uke som avfall, sier Neesha-Ann Longdon i Or-stiftelsen.

Foreningen for bruktklærforhandlere i Ghana sa imidlertid i en rapport publisert tidligere i år at tallet var på 5 prosent.

Men selv Ghanas raskt voksende befolkning på 34 millioner mennesker er ikke nok til å håndtere mengden brukte klær som kommer inn til landet.

Hauger av tekstilavfall forsøpler strendene i hovedstaden Accra og Korle-lagunen, der byens avløp munner ut i Guineabukta.

Fiskeren Jonathan Abbey forteller at han ofte får klær i garnene han legger ut i havet.

– Usolgte klær blir ikke engang brent, men kastet i Korle-lagunen, og havner deretter i havet, sier han.

At å handle på nettet har blitt så enkelt, øker problemet, sier Andrew Brooks, som forsker ved King’s College i London. Han har også skrevet en bok om temaet.

I land som Storbritannia ender bomkjøp ofte opp hos veldedige organisasjoner, men klær blir noen ganger stjålet fra donasjonene og eksportert til steder der etterspørselen oppfattes som høyere, sier Brooks.

– Myndighetene etterforsker sjelden slike tyverier da klærne blir sett på som varer av lav verdi, sier han.

– De som gir fra seg klærne, tror imidlertid at de kommer til å bli resirkulert heller enn gjenbrukt, eller gitt bort i stedet for solgt, eller solgt i Storbritannia i stedet for å bli eksportert til utlandet.

Tekstilavfall var knapt å se på Ghanas strender før avfallshåndteringsproblemene trappet seg opp de siste årene, sier Or-grunnlegger Liz Ricketts:

– Spol fram til 2024 og du finner fjell av tekstilavfall på strendene.

– I stedet for å la tekstilavfall lage problemer i avløpene våre, eller på strendene eller søppelfyllingene våre, bestemte jeg meg for å bruke det til å skape noe vi kan bruke igjen, sier Richard Asante Palmer, en av designerne.

I mange afrikanske land kjøper innbyggerne vanligvis klærne sine brukt – så vel som biler, telefoner og andre nødvendigheter – fordi prisen er mye lavere enn hvis de skulle kjøpt nytt. Gjenbrukshandel gir dem også en mulighet til å sikre seg designervarer mange bare kan drømme om.

– «Fast fashion» har blitt den dominerende produksjonsmåten, noe som vises av et høyere volum av varer i lavere kvalitet, sier Longdon i Or-stiftelsen.

I mangel av tilstrekkelige tiltak for å stoppe at klærne blir til miljøforurensning, forsøker organisasjoner som Or-stiftelsen å utgjøre en forskjell ved å samle unge mennesker og moteskapere for å finne bruksområder for kastede materialer.

(©NTB)