Bredt klimaforlik raknet på Stortinget – flere partier trakk seg

Vær: Samtalene har pågått i vår etter at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i vinter inviterte til et klimaforlik på Stortinget.

Men torsdag ble det klart at forsøket på å få et bredt forlik har strandet da seks partier trakk seg. MDG, Sp, SV, Rødt, Venstre og KrF er alle ute av samtalene.

Stortinget er i ferd med å behandle klimameldingen 2035 – der innstillingen skal være klar 3. juni.

– Senterpartiet vil ikke delta i en kostbar budrunde om å sette høyest tenkelige og uoppnåelige klimamål for Norge. Klimapolitikken må forankres i hverdagen til folk og næringsliv, sier Arnstad.

MDG bruker også ordet skinnprosess for å beskrive samtalene. Arbeiderpartiet har ikke kommet dem i møte på noe, ifølge Une Bastholm.

Den samme beskrivelsen har Venstre.

– Venstre går ut av forhandlingene om nye klimamål fordi Arbeiderpartiet ikke viser noen vilje til å heve det altfor lave ambisjonsnivået regjeringen har lagt seg på, sier miljøpolitisk talsperson Ola Elvestuen.

KrF synes heller ikke det er noe grunnlag for å fortsette samtalene. Veldig dumt at det ikke ble konkrete forhandlinger som kunne skjerpet målene og fått på plass flere tiltak, mener Kjell Ingolf Ropstad. Han vil nå jobbe videre i energi- og miljøkomiteen med å prøve å samle flertall.

– Vi opplever ikke at de har kommet oss i møte. På Stortinget kan de danne flertall med enten miljøpartiene eller høyresiden, og de har valgt side, sier klimapolitisk talskvinne Sofie Marhaug til NTB.

Hun mener prosessen bærer preg av at Arbeiderpartiet har gjort opp på bakrommet med Høyre.

– De velger en vei som gjør det vanskelig å se forskjell på Ap og Høyre i klimasaken. Det tror jeg mange velgere er misfornøyd med, sier Marhaug.

Hun mener et «liksom-forlik» ikke forbedrer klimapolitikken, og etterspør mål for utslippskutt her hjemme.

Også MDG er kritisk til regjeringens klimamål. Målet er for lavt og er i strid med Parisavtalen, sier Une Bastholm.

– Regjeringen vil ikke si hvor mye utslipp som skal kuttes i Norge, og det er å gi Sp og Frp ubegrenset makt i klimapolitikken. Regjeringen vil heller ikke innføre noen kontrollsystemer i departementene, noe de har fått saftig kritikk for av Riksrevisjonen, utdyper hun.

– Det har ingen hensikt å fortsette disse samtalene så lenge Ap ikke kommer oss i møte på å føre en klimapolitikk som tar klimakrisen på alvor. Hvis de er villige til å føre en klimapolitikk som gjør det, gjenopptar vi gjerne disse samtalene, sier Lars Haltbrekken.

Arbeiderpartiet svarer at de tar partienes beslutning til etterretning.

– Vi har hatt gode samtaler med alle partiene. At flere partier ikke ønsker å forhandle om et bredt forlik, tar vi til etterretning, sier Ingvild Kjerkol, som sitter i energi- og miljøkomiteen.

Sist gang Stortinget ble enige om et klimaforlik var i 2012. Alle partiene var med, med unntak av Frp.

Flere anklager Ap for å ha vært lite lydhøre. Sp kaller det hele en skinnmanøver, der Ap ikke har kommet dem i møte på viktige saker. Avstanden er nå for stor, slår parlamentarisk leder Marit Arnstad fast.

Mens Senterpartiet mener Ap har vært for lite lyttende og satt for høye mål i klimapolitikken, kommer kritikk med motsatt fortegn fra klimapartiene. De mener også at Ap har vært lite villige til å komme dem i møte, men mener målene er satt for lavt.

Rødt mener Arbeiderpartiet har valgt høyresiden i klimasamtalene.

SV holder døra litt på gløtt, men gjør det klart at de ikke vil fortsette samtalene nå.