Brageprisen: Åsne Seierstad vant med Russland-boken
Åsne Seierstad har høstet strålende kritikker for «Ufred. Russland fra innsiden». Torsdag ble det hele toppet med Norges gjeveste litteraturpris – Brageprisen.
Kultur og underholdning: – Det er en fantastisk anerkjennelse, sa Seierstad ifølge VG da hun mottok prisen på Vulkan arena i Oslo.
55-åringen sikret seg forfatterkarrierens andre Bragepris med «Ufred. Russland fra innsiden», som vant sakprosaklassen.
Hun ble første gang nominert til den høythengende litteraturprisen i 2002 for «Bokhandleren i Kabul», og hun vant den i 2016 med «To søstre».
Allerede har boken, som hun skrev etter omfattende reiser i dagens Russland, vunnet Bokhandlerprisen.
– Aller mest må jeg takke dem som ikke er her, men som er på sidene i boka. For de som turte å møte en fra et fiendeland, sa Seierstad.
Brageprisens hederspris gikk til forfatteren og tegneserieskaperen Anna Fiske (f. 1964).
Brageprisen har siden 1992 årlig vært utdelt for å hedre ny, norsk litteratur. Bak står stiftelsen Den norske Bokprisen.
Hagerups bok har allerede vunnet årets Riksmålsprisen for barne- og ungdomsbøker.
I kategorien sakprosa for barn og unge stakk Erna Osland (f. 1951) av med prisen for «Barnas verdenshistorie», som er illustrert av Victoria Sandøy. Osland vant sin første Bragepris for 26 år siden for «Salamanderryttaren».
– Det har vært en vanskelig prosess. Jeg vil takke faren min som lærte meg det kyrilliske alfabetet. Han er snart 90 år nå og har ventet på disse kapitlene. Han har vært en bra korrekturpenn på denne boken, sa Seierstad, ifølge VG.
I klassen for skjønnlitteratur gikk Brageprisen til Leander Djønne (f. 1981) for «Alt et». Det er hans andre roman, og har allerede innbrakt Djønne Oktoberprisen for «særlig litterært mot». For debutromanen «Oskespiralen» vanket det Lytternes romanpris i 2022.
Hilde Hagerup (f. 1976) sikret seg seieren i klassen for barne- og ungdomsbøker med «Du eneste». Det er en ungdomsroman basert på den sanne kjærlighetshistorien til poeten Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier, som ble deportert av nazistene og døde i Auschwitz i 1942.
(©NTB)








