Bistandsadvokaten håper Tengs-drapsmann tilstår

Kriminalitet og rettsvesen: Etter to nye, svært omstendelige runder i domstolene som tirsdag endte med at Johny Vassbakk ble frikjent for drapet på Karmøy i mai 1995, håper Torger og Karin Tengs fremdeles på en løsning.

– Vi har selvsagt fortsatt et håp om at saken kan løses. Bunken må snus, og både personer som før har vært i søkelyset og andre, må sjekkes slik som lagmannsretten kritiserte at ikke var gjort, sier bistandsadvokat John Christian Elden til NTB dagen etter domsavsigelsen.

– Ellers blir teknologien stadig bedre, så det beste både for ham, men også for foreldrene, er jo at gjerningsmannen letter sitt hjerte om han har ett, og tilstår forholdet. Det skjedde på dødsleiet i Fritz Moen-saken, men det er ingen skam å gjøre det tidligere, legger advokaten til.

– Som et utslag av bekreftelsesfella, sluttet politiet å etterforske videre mot andre kandidater, står det i dommen.

17 år gamle Birgitte Tengs ble drept på Karmøy natt til 6. mai 1995. Hun var blitt utsatt for et seksuelt overgrep, blitt tatt kvelertak på og videre påført massiv vold mot hodet. Ifølge obduksjonen døde jenta av hodeskadene hun var påført.

DNA-sporet fra Vassbakk på strømpebuksen til Birgitte Tengs ble av påtalemyndigheten ansett som gjerningsrelevant, men dette synet delte ikke lagmannsretten. Den peker imidlertid på at det også ble funnet flere hårstrå i hendene til Tengs, som man aldri har funnet ut hvem stammer fra.

Til Dagbladet onsdag sier Elden at den som begikk drapet, kan ha dødd mens politiet har vendt kreftene i en annen retning.

– Det er jo konsekvensen av dette. At den som egentlig har gjort det, går fri, sier Elden.

Etter frifinnelsen tirsdag ble Johny Vassbakk løslatt fra fengsel etter mer enn to år i varetekt. Riksadvokaten har mulighet for å anke dommen fra lagmannsretten, men ankemuligheten er begrenset til feil i saksbehandling og over lovanvendelsen.

Et flertall av de sju dommerne i Gulating lagmannsrett kritiserte påtalemyndigheten for å ha gått i en bekreftelsesfelle etter at det dukket opp DNA-spor fra Vassbakk i etterforskningsmaterialet over 20 år etter drapet.

Opp gjennom årene har flere sider av etterforskningen blitt kritisert, ikke minst hvordan sporsikringen på åstedet skjedde i de første timene og dagene etter at drapet ble avdekket.

(©NTB)