Menu
Arfan Bhatti før sin forklaring i rettssal 250 i Oslo tingrett onsdag. Torsdag fortsatte han forklaringen sin. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Bhatti i ordkamp med aktoratet – bekrefter kontakt med agent

Arfan Bhatti innrømmer for første gang at han tok kontakt med en person som han trodde var tilknyttet IS – som egentlig var en agent for Etterretningstjenesten.

Av NTB | 04.09.2025 16:42:03

Kriminalitet og rettsvesen: Det kom fram da 48-åringen fortsatte sin forklaring i Oslo tingrett torsdag. Tidligere har han benektet dette.

En sentral del av aktoratets sak mot den kjente islamisten er det de mener er Telegram-meldinger mellom Bhatti og en hemmelig agent fra Etterretningstjenesten, som Bhatti trodde var tilknyttet IS og som han skal ha forsøkt å inngå terrorforbund med.

Dommer Kim Heger spurte Bhatti om hvilket navn han hadde brukt på Telegram.

– Jeg het Shaheen.

– Det er korrekt, svarte Bhatti.

Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorhandling for angrepet som Zaniar Matapour utførte mot to utesteder i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022. To personer ble skutt og drept, og ti ble alvorlig skadet.

Påtalemyndigheten mener Bhatti var arkitekten bak angrepet. Han nekter straffskyld.

Den tiltalte forklarte i retten hvordan han mottok en lydfil fra vennen Matapour. Den ble sendt kort tid før angrepet, men Bhatti sier han ikke så den før dagen etter.

Bhatti fortalte at han skjønte at det hadde vært en skyting, og at han fikk lydfilen på en av sine telefoner mens han var i Pakistan.

Senere fikk han også bekreftet fra andre venner at Matapour var gjerningsmannen.

Lydfilen var en troskapsed, en bayah.

– Jeg oppfattet det slik at lydfilen skulle sendes IS, forklarte den tiltalte 48-åringen, som sier han gjorde dette fordi han tenkte at det var vennens ønske.

Han fortalte videre at han satte i gang med å prøve å få kontakt med personer i IS for å få publisert bayahen.

– Jeg ser ikke på det som ulovlig, men jeg ser at det var et dårlig valg, sa Bhatti.

I retten torsdag vedgikk Bhatti å ha skrevet dette, men han viste til at det dreide seg om en lingo – en sjargong – for å innynde seg hos det han trodde var IS.

– Det er rent lingo-språk. Selv om det er stygg prat, har det kun vært fantasiprat. Når man snakker med en person man tror er i en terrororganisasjon, så har man en lingo, sa Bhatti.

– Det har ikke på noe tidspunkt vært noe snakk om terrorvirksomhet, ekstreme hendelser eller ekstreme ting, sa Bhatti.

Ifølge Bhatti handlet mye av kontakten etter 2021 om Matapours problemer med ekskona og en barnevernssak.

– Jeg har i ettertid tenkt at i den perioden jeg kjente Zaniar fra 2021, at jeg ga ham tryggheten han ønsket. Det var ikke jeg som trigget ham til noe som helst. Jeg holdt ham på rett spor, sa han.

De to som ble drept, og flere av dem som ble skadet, var på utestedet London Pub, som er et kjent samlingssted for skeive.

Bhatti og hans forsvarere har i retten argumentert for at angrepet ikke var terror – noe som den rettskraftige dommen mot Matapour slår fast – og at det ikke var rettet spesielt mot skeive.

– Jeg vil ikke bidra med den hypotesen de har, til å lure retten og føre dere bak lyset.

Likevel svarte han etter hvert på en rekke spørsmål direkte fra statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås etter at dommer Kim Heger uttrykte ønske om at Bhatti forklarer seg og «hjelper oss på rett vei».

Under utspørringen på ettermiddagen ble det dog tidvis høy temperatur mellom Bhatti og medaktor, statsadvokat Sturla Henriksbø.

Blant annet gjaldt det chattemeldinger som aktoratet mener knytter Bhatti til planleggingen. Dette er meldinger mellom etterretningsagenten og Bhattis ekskone, som fortsatt er i Syria. Det avviste Bhatti da aktor spurte hva kvinnen – omtalt som Me i samtalen – mente med dette.

– Jeg kan ikke spekulere på hva hun tenker på. Jeg har ikke hatt noen kommunikasjon med Me, svarte Bhatti.

Sjefen for E-tjenesten og føringsoffiseren til agenten skal vitne senere i rettssaken, som varer til starten av november.

– Når jeg ser den lydfilen fra Zaniar, legger jeg to og to sammen, fortalte Bhatti.

I kommunikasjonen med det Bhatti trodde var IS-folk, snakket han også om planer om selvmordsangrep, angrep mot daværende Nato-sjef Jens Stoltenberg og om å kidnappe norske journalister i Pakistan.

Arfan Bhatti avviste i retten at han diskuterte homofili med Matapour – og hevder også at de to ikke snakket om terrorvirksomhet eller ekstremisme.

Tidlig torsdag gjorde Bhatti det klart at han ikke aktet å svare på spørsmål fra påtalemyndigheten, som han beskylder for å ha hatt tunnelsyn gjennom hele etterforskningen.

(©NTB)

Flere nyheter: