Bhatti håper Matapour bryter tausheten om terrorangrepet

Kriminalitet og rettsvesen: Tirsdag starter terrorsaken mot Arfan Bhatti etter 25. juni-angrepet i Oslo tingrett.

Over 30 år etter at Arfan Bhatti (48) første gang ble domfelt, risikerer han nå forvaringsstraff når rettsoppgjøret starter tirsdag etter terrorskytingen under Pride i Oslo 25. juni 2022.

– Bhatti er Norges mest frifunnede mann. Han er gjentatte ganger blitt uriktig anklaget av påtalemyndigheten, og han regner med å bli frifunnet denne gangen også. Da er selvsagt ikke forvaring aktuelt, sier Bhattis forsvarer Bernt Heiberg til NTB i forkant av rettssaken.

Han forsvarer Bhatti sammen med kollegene Inger Zadig og John Christian Elden.

– Det er en omfattende sak med et stort bevisbilde og mange detaljer. Sånn sett er det en krevende sak, sier Gravås.

Blant vitnene som er innkalt til å avgi forklaring, er tidligere leder for EOS-utvalget og nåværende justisminister Astri Aas-Hansen (Ap), og sjefen for Etterretningstjenesten Nils Andres Stensønes. Som under rettssaken mot Zaniar Matapour er også et hemmelig vitne fra E-tjenesten innkalt for å redegjøre for hvordan agenten som hadde kontakt med Bhatti opererte.

Han ble dømt til 30 års forvaring, med en minstetid på 20 år

Nå er Zaniar Matapour er innkalt som vitne og har forklaringsplikt for retten.

I forbindelse med etterforskningen og iretteføringen av sin egen straffesak, sa ikke den terrordømte mannen ett ord verken til politiet eller dommerne. Nå håper imidlertid både aktoratet og Bhattis forsvarere at han vil snakke om relasjonen mellom vennene.

Også aktoratet og de mange fornærmede som overlevde terrorangrepet, men fremdeles er preget av den dramatiske hendelsen, håper Matapour vil fortelle sin historie.

– Vi vil veldig gjerne høre hva han har å si. Vi håper han vil opplyse saken. Mange vil vite hva som skjedde og hvorfor, sier Gravås.

– Bhatti erkjenner ikke straffskyld. Han forklarer at han ikke hadde noen rolle i verken planlegging eller gjennomføring av angrepet., sier Heiberg.

– Å bli domfelt for terrorangrep krever at det foreligger terrorhensikt. Etter vårt syn er det betydelig tvil om angrepet var rettet mot pride eller om Matapours hensikt var en annen. Vi kommer til å bruke mye tid under hovedforhandlingen på dette temaet, sier forsvareren videre.

Av den grunn er også tidligere leder av det mosaiske trossamfunn Anne Sender stevnet inn som vitne. Hun vitnet også da Bhatti i 2008 sto tiltalt for terror mot synagogen i Oslo, men endte med å bli frikjent for dette, men dømt for skadeverk.

– Denne saken ikke er bundet av dommen mot Matapour. Bhatti skal vurderes individuelt, og spørsmålet om forvaring handler om gjentakelsesfare og straffens lengde. Retten må vurdere om samfunnet skal ha beskyttelse, sier Gravås.

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås er aktor i saken sammen med kollega Sturla Henriksbø. Overfor NTB beskriver hun saken som omfattende og sier at politiet, statsadvokatene selv og Riksadvokaten alle har tatt stilling til bevisene som nå skal legges fram i retten.

To personer ble drept og ti alvorlig skadet under terrorskytingen mot folk som var på utestedene Per på Hjørnet og London Pub for å feire pride. Til sammen hadde 312 personer status som fornærmet da Zaniar Matapour sto for retten.

– Bhatti ønsker saken så godt opplyst som mulig, og vi håper Matapour vil forklare seg om sine motiver i stedet for at vi skal basere oss på antakelser, sier Heiberg.

Foruten medvirkning til terrorangrepet i Oslo er Bhatti også tiltalt for å forsøkt å inngå i et terrorforbund med hemmelig agent fra etterretningstjenesten, men som han trodde var en person med tilknytning til IS.

Et aktoratets mål er at dommeren skal forstå hvem 48-åringen virkelig er.

(©NTB)