Menu
Fokus på hjertestans: Målrettet og strukturert fokus på hjertestans har gitt gode resultater for ambulansetjenesten i Helse Fonna, forteller fagutvikler Sissel Habbestad (t.v.) og avdelingsleder Lene Pedersen. Foto: Helse Fonna
Fokus på hjertestans: Målrettet og strukturert fokus på hjertestans har gitt gode resultater for ambulansetjenesten i Helse Fonna, forteller fagutvikler Sissel Habbestad (t.v.) og avdelingsleder Lene Pedersen. Foto: Helse Fonna

Best i landet på hjertestans

Ambulansetjenesten i Helse Fonna er best i landet når det gjelder å gjenopplive pasienter med hjertestans. Økt fokus og kompetanse er nøkkelen, mener de ansatte.

Av tomas | 24.08.2023 13:45:27

Helse Fonna: Ambulansetjenesten i Helse Fonna er den beste i landet når det gjelder gjenoppliving av pasienter med hjertestans, ifølge tall fra Norsk hjertestansregister. En av kvalitetsindikatorene i Norsk hjertestansregister er «vellykket gjenopplivning etter hjertestans». Her topper Helse Fonna listen i Norge på kvalitetsindikatoren som måler antall pasienter som får tilbake egen pulsgivende hjertefrekvens i minst 20 minutter, eller frem til pasienten blir overført fra ambulansen til en annen del av helsetjenesten.

Økt kompetanse
– Denne indikatoren avhenger av innsatsen og samspillet mellom publikum og alle aktørene i den akuttmedisinske kjeden, fra rask varsling og tidlig start av hjerte/lunge-redning, til 113-sentralen som sender ut ambulansen, og selvfølgelig kvaliteten på jobben ambulansepersonellet gjør, forklarer avdelingsleder Lene Pedersen – en av flere som har vært sentrale i arbeidet med å øke kvaliteten på dette feltet.

Helse Fonna topper også den nasjonale statistikken som viser pasienter som fremdeles er i live 30 dager etter hjertestansen.

Verken Pedersen eller de andre involverte i arbeidet tviler på hva som er årsaken til de gode tallene: Fokus og økt kompetanse.

– I 2020 endret Helse Fonna strukturen på kompetansegruppen. Vi gikk fra tre til seks fagutviklere, som nå har mindre stillinger. Dette gjør at vi har fagutviklere fordelt i hele foretaket og på flere ambulansestasjoner. Det ble jobbet strukturert med en toårsplan for å øke kunnskapen om hjertestans. Vi har hatt fagdager og månedens tema som omhandler hjertestans, med både teori og praktisk trening, forteller Pedersen.

Fra 25 til 36 prosent
Gjennomsnittlig andel pasienter som fikk tilbake egen hjertefrekvens etter plutselig hjertestans har de siste årene vært mellom 27 og 28 prosent på landsbasis. I Helse Fonna har prosentandelen økt fra 24 prosent i 2019 til hele 36 prosent i 2022.

Sissel Habbestad er en av de nye fagutviklerne som startet i januar 2020. Hun bekrefter at de har stort fokus på å opprettholde kompetansen blant medarbeiderne, og at de holder seg oppdatert på retningslinjer.

– Vi er stolte når vi ser at resultatene stadig blir bedre, og det viser hvor viktig det er å holde fokuset oppe, sier Habbestad.

 

Alf Reksten (bildet) er en av veteranene når det gjelder opplæring og kompetanse i ambulansetjenesten. Han er svært godt fornøyd med resultatene.

Alf Reksten (bildet) er en av veteranene når det gjelder opplæring og kompetanse i ambulansetjenesten. Han er svært godt fornøyd med resultatene.

– Ambulansetjenesten i Helse Fonna har i mange år jobbet grundig og godt med tanke på både å behandle pasienter med hjertestans på best mulig måte, men også å få registrert dette på tilsvarende god måte. Helt fra det nasjonale registeret ble opprettet, har dette arbeidet blitt lagt merke til på nasjonalt nivå. Det er ingen tvil om at arbeidet med hjertestans i Helse Fonna har økt betydelig når det gjelder kvalitet de siste årene, og dette skal ledelsen av ambulansetjenesten ha en stor del av æren for, sier Reksten.

Flere nyheter: