Benny Borg med ny julesang – milevis unna den han laget til Vikingarna

Kuriosa og kjendiser: – Sangen prøver å fortelle historien om natten til den 25. desember, som er da Jesusbarnet ble født og som de feirer i mange andre land, og ikke den 24. desember, som vi gjør i Skandinavia, sier Benny Borg.

Hans nye bidrag til julesangfloraen har fått tittelen «En hellig julenatt».

– Teksten har kanskje et litt høytidsstemt, religiøst preg. Jeg er ikke et religiøst menneske, men jeg kan jo sette meg inn i situasjoner, sier artistveteranen, som liker et kirkebesøk i Frankrike der han har et hus i en liten landsby.

– Jeg pleier å gå innom kirken der bare for å sitte og nyte prakten. Det skjer noe med deg, kontra når du sitter på harde benker i protestantismens hvitkalkede kirker i Norge og Sverige.

Det følger etter en karriere der han – som svenske – var den første vinneren av Norsktoppen, vant Spellemannpris første året den ble utdelt – i 1973 – som beste mannlige popartist. Han skrev også store hits til artister som Inger Lise Rypdal og Bjøro Håland – og altså Vikingarna.

Han lar seg lokke til å si noe om forskjellen mellom den nye og Vikingarna-julesangen fra 1985, kalt «Julen är här igjen».

– Da jeg fikk bestillingsverket, satte jeg meg ned med en blokk og skrev ned alle klisjeer som det er mulig å finne når det er jul – og så trøkket jeg det inn i teksten. Det er alt fra barn som lengter, glitter, stjerner, det er bjelleklang, julegaver, snø og måneskinn og alt det der. Den ble en hit i Sverige og regnes i dag som en tradisjonell julesang i Sverige.

– Egil Monn-Iversen sa en gang at han «heller hørte en sur tone med sjel enn en perfekt sunget tone uten sjel». Jeg synger bare én gang, det blir som det blir.

Med seg på «En hellig natt» har han en annen veteran, Henning Sommerro (73) – komponist, musiker, sanger og professor. Der får han brukt sin evne til å spille tramporgel, også kalt pumpeorgel, harmonium eller husorgel.

Men så kom noen i kretsen rundt ham på Henning Sommerro, som er ekspert på trampeorgel. Han sa ja med én gang, og nå er lyden av det særegne instrumentet også med på Benny Borgs nye julesang.

– Jeg vokste opp i et hjem der vi hadde trampeorgel før vi hadde piano, det var vanlig i den tiden der. Når de så at du var interessert i å spille, kom pianoet, forteller Sommerro. Borg skyter inn at instrumentet var særlig vanlig i religiøse hjem i Sverige da han var barn.

– Det blir noe organisk over det, du hører trampingen, at det er et menneske som spiller og det er fint.

Også Henning Sommerro har prøvd seg på julesanger før, i spennet fra å synge julesalmer med Nidarosdomens guttekor til å lage platen «Lussi Langnatt» – med materiale fra det han kaller gammeltiden i Norge – og til å spille med Hans Rotmos «Vårres jul» på 80-tallet.

– Jeg er ikke en som drar på juleturné, sier Benny Borg, som akkurat har gjort sin siste opptreden før jul. Snart venter selve julefeiringen på ham.

– Det er en ny generasjon nå, så jeg kommer til dekket bord sammen med barnebarna. Det er ganske deilig – for i noen og femti år har jeg drevet og laget svensk julebord hver eneste jul og vært så utslitt at jeg knapt har orket å spise selv. Jeg håper at jeg en gang kan feire jul i huset mitt i Frankrike, for det er veldig stemningsfullt. Det er kaldt der i desember, men nå har jeg fått satt inn varmepumpe.

Benny Borg, som fylte 80 år i november, har det siste tiåret etter at han mistet kona Liv gjort comeback som plateartist, med tre album og et fjerde underveis, alle innspilt i studioet Lydbroderiet.

Som barn husker Benny Borg hvordan de sang «Stilla natt», den som vi nordmenn gjerne synger som «Glade jul». Han synes fremdeles teksten er «fantastisk» – og resiterer den med glød med sin varme, gjenkjennelige stemme. I studio gjør han som Frank Sinatra, hevder han: Går inn og gjør ett opptak.

– Det er så mange julesanger med bjelleklang, smektende feler, kor og tjoahit og tjoahei, så vi ville lage en helt nedstrippet versjon. Egentlig skulle det bare være meg og gitar, røper Benny Borg

Men noen julekonserter blir det ikke på de to, smiler de.

(©NTB)