Belgia mener bruk av fryste russiske midler kan stanse fredsavtale

Politikk: – Å gå forhastet fram med forslaget om reparasjonslånet vil ha, som en medfølgende skadevirkning, at vi som EU i praksis forhindrer at det inngås en endelig fredsavtale, skriver Bart De Wever i et brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som Reuters har fått tilgang til.

Også Financial Times har fått tak i brevet, der De Wever tegner opp vilkårene den belgiske regjeringen vil ha oppfylt for å la EU låne Ukraina 140 milliarder euro med sikkerhet i de russiske midlene som er frosset ned i verdipapirfondet Euroclear i Belgia.

Norge har avvist å stille som garantist for lånet, og Russland truer med søksmål om midlene blir rørt.

EU-kommisjonen håper å legge fram en lovtekst om forslaget snart, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen denne uka. Planen støttes av de fleste EU-land, men Belgia har satt foten ned i frykt for russisk gjengjeldelse og risikoen for søksmål om noe går galt med lånet.

– Den foreslåtte låneordningen er etter mitt syn grunnleggende feilaktig, skriver De Wever. Han legger til at fryste midler ikke har blitt brukt slik i krigstid tidligere.

– Slike midler har vært gjenstand for beslutninger i oppgjør etter kriger, vanligvis som krigsreparasjoner fra den tapende part, skriver han videre.

Han ber også om at andre EU-land går med på å dele den økonomiske byrden ved eventuelle søksmål som følge av lånet, og at russiske midler som er fryst i andre land, tas i bruk.

Ukrainerne ventes å gå tom tidlig neste år og trenger lånet sårt til å finansiere både krigsinnsats og viktige samfunnsfunksjoner.

De Wever krever, om Belgia skal støtte planen, at medlemslandene gir Euroclear bindende forpliktelser om å dekke inn de 185 milliarder euroene som holdes i verdipapirfondet om lånet ikke blir innfridd eller sanksjonene mot Russland blir fjernet, skriver Financial Times.