Bekymring for militærkupp før valg i Thailand
Prodemokratiske partier kan søndag komme til å velte den militærstøttede regjeringen som har styrt Thailand i nesten et tiår. Det er knyttet til spenning til hva som i så fall kan skje videre.
Krig og konflikter: Den konservative regjeringen til statsminister Prayut Chan-o-cha, som ledet et militærregime i fem år før han ble statsminister i valget i 2019, har støtte fra militæret.
Valgkampen har spilt seg ut som en kamp mellom en ung generasjon som tørster etter endring, og det konservative, rojalistiske etablissementet.
Det kan synes å gå mot et nederlag for den tidligere kuppmakeren Prayut. Opposisjonen med partiet Pheu Thai i spissen, som ledes av 36 år gamle Paetongtarn Shinawatra, leder på målingene. Hun er datteren til eksstatsminister Thaksin Shinawatra.
Men i et land der valgseire ofte har blitt overstyrt av militærkupp og domstolene, er det frykt for at militæret kan forsøke å klynge seg til makta, selv om landets hærsjef har lovt at det ikke vil bli et nytt militærkupp.
– Det skal ikke komme flere kupp. For min del kan vi fjerne dette ordet fra ordboken, sa general Narongpan Jitkaewthaes tidligere i uka.
En valgdeltakelse på 90 prosent i første runde med forhåndsstemming forrige helg, kan tolkes som at befolkningen ønsker en ny kurs. Opposisjonen jobber likevel i motbakke, mye på grunn av grunnloven som ble utarbeidet i 2017 av juntaen.
Landets nye statsminister vil bli utpekt i fellesskap av de 500 som velges inn til nasjonalforsamlingen og de 250 medlemmene av senatet, som utpekes av militærjuntaen. Regjeringen har dermed en stor fordel.
Demokratiforkjempere i landet har lenge krevd at grunnloven må skrives om.
Valget blir det første siden de omfattende prodemokratiske demonstrasjonene som brøt ut i Bangkok i 2020, der det ble fremmet krav om å begrense makta og pengebruken til Thailands konge. De hadde sitt utspring i studentmiljøer. Det har lenge vært tabubelagt å stille spørsmål ved monarkiet.
Demonstrasjonene døde etter hvert ut ettersom myndighetene slo ned på det, og flere framtredende skikkelser i bevegelsen ble pågrepet.
Menneskerettsgrupper anklager Prayuts regjering for å ha slått hardt ned på grunnleggende rettigheter, med en stor oppgang i straffesaker mot folk som anklages for injurier mot kongehuset.
Søndag vil bli en «historisk dag der Thailand går fra juntastyre til demokratisk styre», sa Paetongtarn Shinawatra til 10.000 frammøtte da Pheu Thai markerte slutten på valgkampen fredag.
I det svært omstridte valget i 2019 var Prayuts parti bare nest største i nasjonalforsamlingen, men ved hjelp av det militærdominerte senatet klarte han å danne en koalisjon.
(©NTB)
