Barns behov skal vektlegges mer i smittevernkriser, mener regjeringen

Medisin og helse: Det foreslår regjeringen i utkastet til ny smittevernlov.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) erkjenner at barn og unge ikke ble godt nok skjermet da omfattende smitteverntiltak ble satt i verk under pandemien. Det viser blant annet erfaring fra skolestengningene. Både Koronakommisjonen og Koronautvalget har pekt på at smitteverntiltak rammet barn og unge uforholdsmessig hardt, noe Stortinget også sluttet seg til.

– Regjeringen har ydmykt lyttet, og vi er enige med Stortinget, sier Vestre.

En ny smittevernlov må derfor vektlegge hensynet til barn og unge tyngre, mener han. Dette skal være en del av den grunnleggende vurderingen når man vurderer å sette inn smitteverntiltak.

– Det er et mål at barn skal få bevare en mest mulig normal hverdag også under en krise, sier Vestre.

Dette vil regjeringen nå endre på.

– Det skal være regjeringen og bare regjeringen som skal kunne vedta inngripende smitteverntiltak, sier Vestre.

Det foreslås å lovfeste at det er regjeringen, ikke underliggende etater, som har ansvaret for nasjonale smitteverntiltak. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal bidra med faglige innspill som beslutningen skal hvile på, men selve avgjørelsen løftes altså opp på regjeringsnivå.

I tillegg sikrer regjeringen gjennom de nye lovene bedre medvirkning og åpenhet – og mer involvering av Stortinget. Det betyr mer bruk av høringer eller andre formelle innspillsprosesser. Om man ikke rekker det på grunn av en krise i rask utvikling, kan man gjennomføre høring etterpå.

– Det aller viktigste er at vi skal være bedre forberedt og enige om spillereglene når neste krise kommer. Hvem som skal gjøre hva når, sier helseministeren.

– Inngripende tiltak som tvangsvaksinering og portforbud må være opp til Stortinget å bestemme, sier helseministeren.

Hvis det haster så mye at det ikke er tid til ordinær lovprosess, vil regjeringen fortsatt ha en åpning for nødrettehjemler. Under strenge vilkår kan regjeringen dermed fravike loven.

– Vi foreslår å styrke den parlamentariske kontrollen og klargjør hvilke tiltak regjeringen kan innføre etter fullmakt. Blant annet foreslår vi å lovfeste en særskilt meddelelsesplikt overfor Stortinget dersom regjeringen beslutter innføring av svært inngripende tiltak, sier Vestre.

Mye av de grunnleggende prinsippene i lovene foreslås videreført. Men regjeringen vil tydeliggjøre kriteriene for hvor alvorlig smittevernsituasjonen er når tiltak settes inn. De vil endre ordbruket fra «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom» til «samfunnskritisk sykdom». I det ligger det at smitten kan føre til alvorlige forstyrrelser av samfunnsfunksjoner.

Dessuten vil Vestre få fram tydeligere at man må se mer på konsekvensene av tiltak på samfunnet som helhet – i tillegg til det helsefaglige grunnlaget.

– Hva betyr det for barna? Hva betyr det for de eldre? Hvilke konsekvenser får det for skole og utdanningsinstitusjoner? Og ikke minst for næringslivet? For handel og for at samfunnet skal fungere mest mulig normalt? påpeker han.

Vestre håper nye endringen får bred tilslutning i Stortinget slik at lovene kan stå seg over tid. Det er også viktig for å skape tillit i befolkningen, mener han. Regjeringen har allerede vært i kontakt med partiene på Stortinget for å berede grunnen.

Lovene sendes nå på høring, med frist 8. april 2026.

Smittevernloven har vært gjenstand for omfattende diskusjon etter pandemien. Det var ikke regjeringen som formelt fattet vedtaket om å stenge ned Norge. Det ble gjort av Helsedirektoratet med hjemmel i smittevernloven.

Smittevernloven gir regjeringen en rekke fullmakter. I arbeidet med lovendring har Helse- og omsorgsdepartementet sett på om alle er nødvendige eller om noe heller bør besluttes av Stortinget.

I tillegg til å endre smittevernloven, foreslår også regjeringen at helseberedskapsloven justeres. Men her legges det opp til mindre endringer.